Design

Hva er et godt webdesign?

Vilde Serina Brunvoll

vilde@kult.design

Publisert: 27. februar 2024
Oppdatert: 27. mai 2024

Da jeg begynte å designe nettsider for 10 år siden, trodde jeg det hele var ganske enkelt: Det handlet om å lage et pent design som formidlet budskapet på en mest mulig effektiv måte.

Sukk. Om det bare var så enkelt.

Utfordringen

En trist historie om en webdesigner

De fleste designere som har prøvd seg på å designe en nettside, kan nok kjenne seg igjen i denne historien:

Du får et oppdrag der du skal designe en ny nettside for en kunde. Du blir kjent med designprofilen deres, målgruppen og målene deres. Så designer du en skisse av nettsiden.

Etter en del runder frem og tilbake er både du og kunden svært fornøyd med designet. Det ser bra ut, i tillegg til at dere har laget en plan for at siden skal dukke opp høyt i søkeresultatene til Google.

Så leveres nettsiden over til en utvikler. Men du blir helt skrekkslagen når du ser resultatet, for denne utvikleren har virkelig ikke øye for luft – og det vakre designet du har lagt så mye energi i ser bare ikke like bra ut som i skissene.

Du blir irritert, og lager en lang liste med detaljerte tilbakemeldinger på hvordan designet må være. Du merker at utvikleren også er frustrert: Hun klager over at designet ikke er konsekvent og at du har laget noe som er unødvendig tungvint å kode. Etter mye krangling kommer dere til slutt til et kompromiss der dere begge er litt fornøyd og litt misfornøyd.

Til slutt blir nettsiden lansert. Du er ikke helt fornøyd, men jaja, resultatet ble helt OK. Nå har du tross alt en ny nettside du kan putte i porteføljen din.

Noen måneder senere tikker det inn en frustrert mail fra kunden. For selv om SEO-strategien virker, nettsiden dukker opp høyt på de nøkkelordene dere avtalte – så kommer det ikke inn noen nye forespørsler.

Du titter inn på nettsiden og blir stiv av skrekk. Det er ikke så rart det ikke kommer inn noen nye forespørsler, for kunden har ødelagt nettsiden totalt.

Det er fullstendig kaos på forsiden, bildene er av lav kvalitet og alt for lange tekster er lagt inn der de ikke skal være.

Du forklarer at det sannsynligvis skyldtes at de har lagt inn innhold på feil måte og at designet er ødelagt.

Kunden er frustrert, for det var en god grunn til at de hadde gjort disse endringene.

Nå er det dårlig stemning, du fikk skylda for at alt gikk galt. Nå er du både skamfull og fullstendig rasende på alle de dumme menneskene som ikke skjønner noen ting. Utvikleren som ikke hadde respekt for designet ditt, og kunden som ødelegger det vakre designet du har lagt ned så mye energi i.

Dette er alt for flaut å ha i porteføljen din, så du fjerner den og revurderer hele yrkesvalget ditt.

Eller bestemmer deg for å bli utvikler, sånn som meg – så du ALDRI mer opplever det der igjen.

Hvorfor gikk det så galt?

Jeg overdriver selvfølgelig kraftig her.

Men selv om det var sjeldent det gikk fullt så galt, så gjentok denne historien seg ofte i en eller annen variant.

Og det gjorde like vondt hver gang – å se arbeid du var fornøyd med bli ødelagt av en utvikler eller en kunde som brukte nettsiden helt feil.

Joda, i noen tilfeller skal det sies at utvikleren og kunden fortjener deler av ansvaret når resultatet ikke blir bra.

Men når jeg ser tilbake, så er den ærlige sannheten at designene jeg produserte ikke var helt gjennomtenkte. Jeg spilte verken utvikleren eller kunden god, ved å bare anta at de forsto hvordan det skulle være.

Ikke minst, verktøyene vi ga kunden la ikke opp til at de kunne lage et godt resultat i lengden.

Lærepengene har vært mange, men her er noen av de viktigste.

Alt for mye fokus på å gjøre det pent og kreativt

Som en fersk designer angrep jeg det å designe en nettside på samme måte som jeg designet en trykksak. Jeg ble tilsendt noe innhold, så jobbet jeg med å presentere innholdet på en måte som både så pent ut og som kommuniserte budskapet på en effektiv måte. Helst skulle det også være et spennende og nyskapende design, noe som hadde imponert andre designere.

Problemet er at det å designe en trykksak og nettside er to helt forskjellige ting. Innholdet er nemlig ikke "satt" når du er ferdig med designet. I mange tilfeller kommer innholdet på nettsiden til å stadig være i forandring, og det er som regel ikke en designer eller en profesjonell tekstforfatter som legger inn innholdet.

Dessuten skal en nettside fungere i vilt mange ulike formater. Den skal fungere på mobil, nettbrett, store skjermer og små skjermer. For de med dårlig internett, for de som er svaksynte og bruker en skjermleser. Den skal fungere for de som lander på forsiden og for de som lander direkte inn på en underside via Google.

Kort sagt: Det er MYE mer å tenke på enn om designet er "pent" eller ikke.

For mye frihet blir fort kaos i lengden

Da vi begynte å lage nettsider for mange år siden, brukte vi Visual Composer i Wordpress. Dette verktøyet ga mye frihet til å kunne sette opp store deler av designet, akkurat slik man vil.

Det ga oss mange fordeler:

  • Jeg kunne sette opp store deler designet selv, uten å kode.
  • Det tok raskere tid å sette opp nettsiden
  • Vi bygget på en ferdiglaget løsning, så vi slapp å bruke tid på å skreddersy systemet så kunden kunne redigere informasjonen selv.
  • Kunden kunne redigere alt på nettsiden selv etter vi hadde levert fra oss arbeidet, uten å være avhengig av å ringe oss for å gjøre en forandring i koden. De kunne legge til nye plugins og funksjonalitet selv.

Det fine med alt dette var at vi kunne lage nettsider til en svært rimelig pris.

Problemet var selvfølgelig at kunden hadde akkurat samme frihet etter siden hadde blitt lansert. Det gjorde at de slapp å ringe oss hver gang de skulle gjøre en endring... Men også at en del av endringene de gjorde ikke ble særlig bra.

Tro meg, jeg tror ikke kundene som ødela designet hadde en intensjon om å gjøre det. De gjorde bare sitt beste i et verktøy med alt for mange valgmuligheter, uten å ha kompetanse til å ta de valgene.

Ikke rart det går galt.

For lite frihet kan føre til uinspirerende design og frustrerte kunder

Man skulle tro at løsningen på problemet var enkel: Begrens kundens frihet så mye som mulig. Sørg for at de ikke har mulighet til å gjøre noe galt.

Men de begrensede mulighetene kan ofte føre til kjedelige design, typisk side som består av lange tunge tekster. Selv om det er helt OK i en artikkel, så er det ikke særlig effektivt når man skal selge inn et produkt eller en tjeneste til en bruker med lite tid og oppmerksomhet.

Ikke minst blir det ofte svært frustrerende for kunder å få beskjed om at de må betale ekstra for å gjøre en liten endring på siden.

En dårlig redaktøropplevelse = dårlig innhold

Designere fokuserer som regel all energien sin på å lage en god brukeropplevelse for sluttbrukeren av nettsiden. Men uansett hvor pent designet er, så er innholdet det viktigste på nettsiden.

Om webredaktørene opplever det som tungvint og vanskelig å legge inn innhold på nettsiden, så er resultatet også ofte at innholdet blir dårlig.

Og da spiller det ingen rolle om designet er pent eller ikke, dessverre.

Glemme kundens forutsetninger for å lage godt innhold

Da jeg begynte å designe nettsider var store bilder som dekket hele bakgrunnen noe du ofte fant i designene mine. Nå? Ganske sjeldent.

Problemet er så enkelt: Som designer er jeg god på å både finne og legge inn bilder som ser svært bra ut når de dekker hele skjermen. Men det er ikke sikkert at webredaktøren har samme forutsetning til å gjøre en like god jobb.

For la oss være ærlige: Ikke alle er like interessert i å bruke timesvis på Unsplash.com for å lete etter det perfekte bildet. Og det er kanskje ikke den beste bruken av tiden.

Noen har selvfølgelig gode muligheter til å kunne velge et godt bilde. Hvis man får tydelige retningslinjer i en designmanual, eller man har tilgang til en bildebank med passende bilder – så kan det gå helt fint.

Men for mange ganger har jeg opplevd at mitt vakre design bli ødelagt av et stort bilde som enten er lavoppløselig, klisjéaktig eller bare har upassende motiv som krasjer med designprofilen og resten av webdesignet.

Poenget er: Det er enormt viktig å lage design som kunden har gode forutsetninger for å kunne vedlikeholde selv, uten å bruke unødvendig mye energi på det.

Jeg sier ikke at man alltid skal unngå store bilder, for det er mange måter å komme seg rundt dette problemet på og mange har tilgang på gode bilder til dette formålet. Men poenget er å være litt smart og fremtidsorientert når man lager et webdesign: Sørg for at det passer med kundens hverdag, ønsker og forutsetninger.

Passer designet med budsjettet?

Flere av designerne i Kult Byrå er også utviklere, inkludert undertegnede. Hvorfor? Fordi vi til slutt ble ganske lei av å gi fra oss design som ikke ble implementert AKKURAT slik vi ville.

Og plutselig en dag var rollene snudd. Nå var det jeg som var utvikleren som irriterte meg over designet jeg skulle kode.

Problemet var ikke nødvendigvis at designet var dårlig eller at det var vanskelig å implementere. Eller at designeren ikke hadde prøvd å gjøre det enkelt for meg.

Men når man har et begrenset budsjett og tidslinje å forholde seg til, så er det utrolig frustrerende å måtte bruke flere timer ekstra på en liten detalj som enkelt kunne vært unngått.

Løsningen? Det er rett og slett å dele mer kunnskap, tettere samarbeid og sørge for at man snakker samme språk – at begge forstår hvor man vil.

Ikke minst, være åpen for at designet kan endre seg noe når det skal implementeres.

For som designer er det ikke så lett å vite akkurat hva som tar lang tid for en utvikler. Og som utvikler er det ikke alltid lett å forstå hensikten bak et design, eller nøyaktig hvordan de ønsker at resultatet skal bli.

Dessuten, så er det lett å se seg blind på sitt eget arbeid. Når jeg går inn i en utvikler-rolle så blir jeg ofte mer opptatt av funksjonaliteten og lastetid, enn om linjeavstanden er helt perfekt.

Hva er et godt webdesign?

Bidrar til å nå mål og løse problemer

Denne er selvfølgelig ganske selvsagt, men den er fortsatt lett å overse.

Når en kunde kommer til oss har de som regel et eller annet problem de ønsker å få løst eller et mål de ønsker å nå.

For eksempel:

  • Man ønsker å få flere forespørsler fra en viss målgruppe
  • Dagens nettside gir feil inntrykk av bedriften, har både utdatert design og innhold
  • Det er frustrerende og tungvint å jobbe i publiseringsløsningen, noe som fører til at man unngår å oppdatere nettsiden.
  • Man ønsker å spare tid ved å bruke mindre tid på support eller automatisere en eller flere deler av markedsføringen – istedenfor å gjøre alt manuelt.

Som regel er det en kombinasjon av flere utfordringer. I de fleste tilfeller så er det også begrensninger eller konflikter som kan gjøre det vanskelig å lage en perfekt løsning for alt. Så målet er ofte å finne det beste kompromisset.

Flere veier til rom

Et godt webdesign skal selvfølgelig bidra til å løse problemene, men gjerne på flere måter enn det som er opplagt for et utrent øye.

For en god webdesigner gjør mer enn å bare sitte i et designprogram for å skisse en løsning.

Bak et godt webdesign ligger det mye usynlig arbeid, både i form av at man har gjort research, testing og forbedring – helt til man får et godt resultat.

Her er et eksempel på hvordan vi typisk jobber med å løse et problem ved hjelp av webdesignet.

Problem: Bruke mye tid på support

Selv om det kan være hyggelig å svare på en telefon, kan det bli frustrerende om du må bruke halve dagen på å svare på de samme spørsmålene igjen og igjen. Det er tid som kunne vært brukt bedre et annet sted.

Akkurat hvordan man best løser dette problemet kommer helt an på den spesifikke situasjonen til virksomheten og deres målgruppe.

Men her er en typisk måte vi jobber med å løse problemet.

1. Lære: Hva er årsaken til at de ringer?

Før vi designer noe som helst må vi som skal designe utforske og forstå problemet: Hva er det de som ringer lurer på? Hvilke spørsmål har de? Hvorfor velger de å ringe, istedenfor å finne informasjonen på en annen måte? Kan informasjonen ligge på nettsiden?

Ofte får vi denne informasjonen i startfasen av prosjektet gjennom en felles workshop. Men det kan også være nyttig å samle informasjon gjennom spørreundersøkelser på nettsiden, se gjennom tidligere statistikk hvis det finnes, finne innsikt som søkehistorikk, brukerteste dagens løsning eller eventuelt intervjue brukerne direkte.

Målet er å få nok informasjon til å kunne lage en hypotese, gjerne i form av et forslag på et design som vil bidra til å løse problemet.

Med noen problemer er det viktig å ha mye innsikt før vi begynner å skisse en løsning. I andre tilfeller kan vi lene oss på tidligere erfaringer og andre "best practices" som pleier å fungere.

2. Hypotese: Hva kan bidra til å løse problemet?

Neste steg er å begynne å lage noen hypoteser for hvordan vi eventuelt kan løse problemet.

Her tenker vi større enn bare webdesignet når vi skal løse et slikt problem.

Hvis vi f.eks. vet at mange av brukerne bruker Google til å finne svar på spørsmålet før de ringer, så kan det være naturlig å sørge for at en side dukker opp i søkeresultatene her.

For å nå det målet må man tenke litt lenger enn å bare tenke på selve designet. Her bør man også ha en innholdsstrategi, i tillegg til at man legger opp både koden, sidestrukturen og publiseringsløsningen på en måte som sørger for at siden er så optimalisert som mulig, slik at siden dukker opp høyt i søkeresultatene.

Når vi jobber med kunder i et nettsideprosjekt vurderer vi ofte flere slike potensielle løsninger. Gjerne sammen med en liste av fordeler og ulemper.

Budsjettet og tidslinjen er ofte begrenset, så man må ofte prioritere hva som det er tid til å gjøre, samt hva som sannsynligvis vil fungere best i lengden – rent praktisk.

Hvis kunden helt realistisk ikke har tid til å produsere mye innhold av høy kvalitet, er det ofte greit å styre unna løsninger som legger opp til det selvfølgelig.

3. Teste: Fungerer hypotesen?

Etter å ha valgt ut en hypotese er neste steg å lage en prototype av løsningen som regel i form av at vi skisser opp en eller flere sider av nettsiden.

Uavhengig av løsning må vi ofte tenke på flere aspekter når vi designer, utover å det å få noe til å se pent og ryddig ut. For eksempel kan vi vurdere:

  • Hvordan kan vi sørge for at denne siden rangerer høyt i Google?
  • Hvordan kan dette designet bidra til å gjøre det enkelt for webredaktøren å legge inn innhold?
  • Hvordan kan vi sørge for at de som administrer siden legger inn godt innhold?
  • Hvordan kan vi lage et design som det blir enkelt å implementere for en utvikler?
  • Hvordan kan vi sørge for at designet kommuniserer merkevaren?
  • Hvordan kan vi sørge for at brukeren lett kan finne mer informasjon? Eller gjennomføre andre oppgaver de typisk har?
  • (og mye mer...)

Det beste er å teste hypotesen i form av å gjennomføre en brukertest. Det er mange måter å gjøre dette i praksis, men poenget er det samme: Vi tester om brukerne greier å løse en oppgave vi gir dem. I dette tilfellet ville det typisk vært å be de finne svar på spørsmålet selv på nettsiden.

På den måten finner vi raskt ut om designet fungerer eller om vi bør justere løsningen.

Det må sies, de fleste prosjekter har et begrenset budsjett og tidslinje som gjør at det blir vrient å teste absolutt alt.

Heldigvis kan vi ofte lene oss på tidligere erfaringer og tester vi har gjort tidligere.

4. Lansere og evaluere: Ble problemet løst?

Uansett hvor mange brukertester man gjennomfører, så kan man aldri være helt sikker på at problemet er løst før en stund etter lansering.

Derfor så er det ofte lurt å tenke at man lanserer noe som er "godt nok", så kan man heller oppdatere og videreutvikle det senere om løsningen ikke fungerer.

I dette eksempelet er det så enkelt som å kartlegge om det faktisk blir færre som ringer eller ikke. Andre ganger så setter vi opp spørreundersøkelser på nettsiden eller ser på statistikk for å vurdere om problemet ble løst.

Et design som bygger merkevare

Hva tenker du når jeg sier IKEA? Hvilke assosiasjoner får du? Hva føler du på? Hvilke bilder dukker opp i hodet ditt?

Summen av alt dette er merkevaren til IKEA. Det er rett og slett den instinktive magefølelsen vi alle får når vi hører navnet til en bedrift eller en person for den saks skyld.

Det er umulig å ha fullstendig kontroll på hvordan merkevaren til virksomheten oppfattes. En PR-skandale kan for eksempel bidra til at flere får negative assosiasjoner til en merkevare.

De beste og mest kjente merkevarene er likevel ganske gode på dette gjennom at de har en bevisst strategi og forhold til merkevaren sin. De vet akkurat hva de vil at folk skal sitte igjen med når de hører navnet på deres virksomhet.

For eksempel er det viktig at IKEA fremstår som et rimelig og smart alternativ som passer for de fleste. Da gir det også mening å velge en upretensiøs font (som lett tilgjengelig, ettersom det er en standardfont på de fleste datamaskiner) og stil på designet deres.

Det gir også en del praktiske fordeler, i form av at det er enkelt for både designere og ikke-designere å følge designprofilen.

Nettsiden er også med på å bygge (eller svekke) en merkevare

Nettsiden og designet spiller selvfølgelig en viktig rolle her. For mange virksomheter er det jo en "hjemmeside", et slags hjem for merkevaren. Og for noen er nettsiden kanskje også en helt sentral del av produktet eller tjenesten deres, det viktigste "møtepunktet" mellom en kunde og en virksomhet.

Dermed har nettsiden og designet mye å si for hvilken opplevelse brukerne sitter igjen med av merkevaren.

For hvis du har en treig med et utdatert og gammeldags design, så risikerer du at mange sitter igjen med en følelse av at deres virksomhet også er gammeldags og treig.

Hvis designet ser rotete ut og innholdet er uengasjerende, så vil folk med god sannsynlighet også mer eller mindre bevisst tenke at også deres virksomhet er rotete, useriøst og kjedelige.

Og motsatt selvfølgelig. Har dere en nettside som er enkel å bruke, med godt skrevet innhold og som engasjerer deg på en god måte ved å få målgruppen til å kjenne på de følelsene de ønsker å ha. Vel, så er det med på å bygge positive og bevisste assosiasjoner til merkevaren deres.

Derfor er bevissthet knyttet til merkevaren en viktig del av å lage et godt webdesign. Her er hvordan vi typisk kan jobbe med det.

1. Lære: Hva skal merkevaren deres kommunisere?

I starten av et prosjekt er det svært viktig for oss å bli kjent med deres virksomhet, produktet deres, målgruppen og hva dere ønsker å kommunisere utad.

Noen av de vi jobber med har allerede en bevisst strategi for deres merkevare. Hvis man for eksempel har en posisjon som det mest eksklusive alternativet i markedet, så gir det selvfølgelig mening at designet skal gi en følelse av eksklusivitet.

De færreste virksomheter har derimot et særlig bevisst forhold til merkevaren deres. Ettersom vi ser på dette som en av de viktigste funksjonene til nettsiden, så blir det derfor til at vi jobber med å definere merkevaren i starten av prosjektet.

Det er ofte en prosess der vi både tenker tar hensyn til hva målgruppen vil ha, konkurrentenes posisjon og hva som selvfølgelig er autentisk og genuint for deres virksomhet. Hvis dere har et nystartet firma der alle de ansatte er under 25 år, blir det litt rart og uærlig å late som man er en flere hundre år gammel institusjon med lang erfaring.

Resultatet av prosjektet første fase samler vi det vi kaller en "strategihåndbok" som også kan brukes som utgangspunkt for en merkevarestrategi, i mange tilfeller.

2. Hypotese: Hvordan kan bygge merkevaren gjennom designet?

Her gjelder det samme som før: Vi tenker på mer enn det rent visuelle når vi jobber med å løse denne utfordringen.

For det hjelper lite å ha et eksklusivt design på nettsiden om bildene og innholdet er av lav kvalitet. Det forstyrrer hele uttrykket.

Når vi jobber med å lage et design tenker vi derfor ikke bare på akkurat hvordan designet skal se eksklusivt ut, men også hvordan vi kan legge til rette for at også innholdet som bilder og tekst på nettsiden virker eksklusivt.

Vi kommer gjerne innspill på innhold og ordvalg selv også her – spesielt på de mer "statiske" tekstene på sidene, som den første setningen som møter deg på forsiden, eller tekstene på "om oss".

Av og til legger vi også inn veiledninger på dette direkte i publiseringsløsningen (eller som instruksjoner til en chatbot som kan hjelpe med å skrive innhold), slik at det blir enkelt for dere å selv lage innhold som bidrar til å underbygge merkevaren.

3. Teste: Fungerer hypotesen?

En god designer er en mester på å bruke farger, former og layout til å kommunisere en følelse. Det kan likevel være lett å se seg blind, så det kan også lønne seg å teste designet.

Ofte kan det være så enkelt som å vise det til en utenforstående og be de fortelle oss hva de tenker om virksomheten når de ser designet. Eller så gjennomfører vi brukertester der vi ber flere brukere gjøre det samme på ulike måter.

For eksempel kan vi vise tre ulike design eller eksempler på merkevaren til en bruker, å be de velge den de tenker tilbyr den beste, dyreste og mest eksklusive løsningen.

4. Lansere og evaluere: Fremstår merkevaren riktig?

Selv om nettsiden ikke alene definerer merkevaren deres – så kan det i mange tilfeller ha en stor effekt. Etter lansering kan dere kanskje merke at flere har et litt annet førsteinntrykk av dere enn før.

Her er det også mulig å sette opp brukerundersøkelser, gjøre intervjuer eller annet for å senere evaluere om folk faktisk sitter igjen med det riktige inntrykket av dere – så kan man alltids justere både designet og profil om det ikke fungerer som man skal.

God redaktøropplevelse

Som jeg nevnte, da jeg startet å designe nettsider opplevde jeg alt for ofte at mitt vakre webdesign ble ødelagt noen måneder etter lansering. Det skjer ytterst sjelden nå om dagen.

Det er ikke fordi vi har begynt å holde lange kurs i hvordan nettsiden skal brukes etter lansering. Det er i stor grad fordi vi bruker mye tid på å sette opp publiseringsløsningen på en måte som legger opp til at det er enkelt for kundene å bruke nettsiden på en god måte som når målene deres.

Ikke minst så designer vi nå nettsider på en måte tilpasser seg til hva enn kundene legger til av innhold, istedenfor at kundene nå må anstrenge seg for å gjøre det så godt som mulig selv.

En god nettside har godt innhold og godt design

Tenk deg at du går inn på en nettside for å finne åpningstidene til en restaurant. Du finner ut at det er åpent, så tar du med deg hele familien på søndagstur. Kanskje ser du også på menyen i forkant, og du vet akkurat hva du skal spise.

Se for deg den enorme skuffelsen det er å komme til en stengt restaurant, eller det å finne ut at retten du har siklet etter de siste timene ikke lenger tilbys.

Nettsider som har utdatert eller dårlig innhold gir selvfølgelig en dårlig opplevelse til de som bruker nettsiden.

Derfor er et essensielt del av det å lage et godt webdesign, det å legge opp til en redaktøropplevelse som gjør det enkelt for kundene å holde siden oppdatert, samt det å legge inn godt innhold. Som igjen fører til at brukerne får en god opplevelse.

For om du gruer deg enormt til å gå inn og oppdatere menyen, så vil jeg tro at det er lett å utsette å gjøre det.

Eller så bare fjerner du hele menyen og åpningstidene fra nettsiden. Det kan være en grei løsning det, men det kan også gi en dårligere brukeropplevelse og dermed en svekket merkevare.

Samspillet mellom design, innhold og publiseringsløsning

Jeg kan lage noe som ser sinnsykt bra ut i mitt designprogram. Jeg jobber med kommunikasjon hver dag, så for meg er det ikke så vanskelig å vite akkurat hva slags bilde og tekst jeg skal legge inn for å oppnå et resultat.

Men det er dessverre ikke jeg som skal sitte og oppdatere nettsiden deres hver dag – det skal webredaktørene gjøre selv.

Hvis publiseringsløsningen gir deg alt for mye frihet, eller mangler veiledning på hva slags type innhold som skal hvor, så er det lett at innholdet blir dårlig og at designet dermed blir dårlig.

Dette er noe av det vanskeligste med å være webdesigner: Du kan ikke si deg fornøyd bare du har laget et pent design, for det må også se pent ut når ikke-designere bruker verktøyet til å lage nye sider.

Noen virksomheter har selvfølgelig dedikerte designere og kommunikasjonsfolk, men tro meg, de gjør også en bedre (og raskere!) jobb om de får jobbe i en behagelig publiseringsløsning og verktøy som gjør det enkelt å lage et godt resultat.

Derfor er vi så enormt opptatt av å ikke bare tenke ensidig på det visuelle uttrykket når vi designer. Det viktigste er samspillet mellom publiseringsløsningen, innholdet og designet.

Om redaktøropplevelsen er god blir innholdet bra og dermed blir helhetsuttrykket og webdesignet også bra.

Noen konkrete eksempler på hva vi lager en god redaktøropplevelse:

  • Sørge for at det er enkelt å forstå hva slags innhold som skal legges hvor
  • Veiledninger innebygget i publiseringsløsningen, som gir tips til hvordan innholdet bør være.
  • Ferdige maler på sider med veiledninger på hvordan innholdet bør være for at resultatet skal bli bra.
  • Sørge for at designet ser bra ut, uansett hva slags innhold man legger inn
  • Legge begrensinger i publiseringsløsning, slik at man ikke kan legge inn innhold feil.
  • Sørge for at du kan gjenbruke innhold og design du har laget før hvor du vil, slik at du slipper å legge inn innhold på nytt og på nytt og på nytt.
  • Legge til verktøy som ChatGPT som raskt kan generere et forslag på en passende tekst basert på resten av innholdet på siden.
  • Sørge for at det er enkelt å forstå hvor man redigerer de ulike sidene og innholdstypene
  • Gode forklaringer som gjør det enklere å ta valg

Design som automatisk ser bra ut, uansett innhold

Jeg er glad i å designe. Så jeg kan like det å sitte i timesvis og flikke på et layouten helt til jeg synes budskapet kommer frem på måten jeg vil.

Men jeg kan ikke bare anta at absolutt alle som skal publisere innhold på nettsiden deres er like glad i å gjøre det samme – eller at de har tid til det.

Derfor er vi i Kult Byrå enormt opptatt av å ta oss av den jobben for webredaktørene på forhånd.

Når vi setter opp publiseringsløsningen gjør vi at du kan fokusere på det å lage godt innhold, så tar vi ansvar for at innholdet ser bra ut, uansett hva slags innhold du legger inn.

Her er et eksempel på hvordan det kan se ut i praksis.

Eksempel: Design som tilpasser seg innholdet ditt

Si du vil lage en egen landingsside for en viss del av kundegruppen din, slik at du kan bruke akkurat de argumentene som er mest relevant og overbevisende.

Når du oppretter en ny landingsside for dette formålet så slipper du å begynne helt fra blanke ark. Vi har allerede lagt inn de byggeklossene vi tenker er fornuftige å ha med på en slik side, blant annet en byggekloss der du kan vise til logoer fra eksisterende kunder og sitater fra fornøyde kunder fra samme kundegruppe som målgruppen.

På noen av sidene har du bare noen logoer å vise til. Da ser designet slik ut:

Noen ganger gir det mening å vise logoene uten en forklaring. Mens andre ganger kan det gi mening å ha en forklarende tittel som gjør det enkelt å forstå hva dette er. Hvis du legger til en tittel ser det isåfall slik ut:

Hvis du i tillegg har et relevant sitat, så kan du legge til det i byggeklossen også. Da ser det slik ut:

Eller så vil du kanskje bare fokusere på å vise flere sitater. Da kan det se slik ut istedenfor:

Eller kanskje har du allerede har laget byggeklossen (eller "modulen") du vil bruke fra før av. Da kan du hente inn modulen inn direkte her, istedenfor å lage den på nytt.

Designfilosofi og redaktøropplevelse som er tilpasset deres behov

Her er et viktig poeng: For noen virksomheter gir det mening å ha mye frihet til å sette opp sider og layout akkurat slik man vil. Kanskje er det viktig å kunne lage sider som presenterer innhold på varierte måter.

Kanskje har dere mange inhouse-designere eller markedsførere som av en eller annen grunn trenger muligheten til å sette opp designet akkurat slik dere vil.

Eller motsatt, kanskje er det viktigste å sørge for at nettsiden er så god som mulig – uten at dere trenger å bruke lang tid.

Uansett er poenget dette, selve publiseringsløsningen dere bruker og hvilke muligheter dere har her inne er bør fungere så godt som mulig for deres behov og budsjett.

For noen er Squarespace helt riktig: Her har du frihet til å sette opp designet akkurat slik du vil. Fordi dette er et "ferdiglaget" publiseringsløsning, så koster det som regel mindre å få en nettside også.

For andre er det bedre å gå for en skreddersydd løsning i Sanity, slik vi lager – hvor vi kan lage en helt perfekt balanse mellom frihet og struktur som passer for akkurat deres virksomhet. Det tar lengre tid å sette opp nettsider på denne måten, men kanskje er det verdt det for dere – hvis det kan bety at kan tjene mer på sikt ved å bruke mindre tid på support eller innholdsproduksjon.

Uansett hva, så er redaktøropplevelsen enormt viktig for resultatet og om nettsiden har et godt design eller ikke.

Tilgjengelig og universelt utformet

Webdesignet må legge opp til en god brukeropplevelse. Det må være enkelt å finne informasjonen man er ute etter, og det må være være enkelt å løse alle de vanligste oppgavene som brukerne har. Enten det er er å finne kontaktinformasjon, informasjon om produktet deres eller fylle ut et skjema.

Så er det enormt viktig at webdesignet fungerer for alle, enten du er gammel eller ung. Enten du har perfekt syn eller er svaksynt.

Lovpålagte krav

I Norge er det lovpålagt at alle nettsider (med noen unntak) må oppfylle en rekke krav til universell utforming, kalt WCAG-standarden. Offentlig sektor må følge 48 av kravene, mens privat sektor må oppfylle minst 35 av dem.

Poenget er helt enkelt at å sørge for at nettsiden er tilgjengelig og enkel å bruke for alle – i mange ulike situasjoner.

For eksempel må det være nok kontrast mellom fargene på nettsiden, slik at en som er fargeblind lett kan oppfatte informasjonen.

Ikke minst må det være mulig å kunne navigere seg rundt på nettsiden på flere måter, enn bare ved å bruke mus. Noen er avhengig av å bruke tastatur eller en skjermleser for å navigere seg rundt på siden, og de må også få mulighet til å benytte seg av funksjonalitet på siden.

Universell utforming gjør nettsiden mer tilgjengelig og bedre å bruke for alle

Mange av WCAG-kriteriene handler om de som på en eller annen måte har en funksjonshemning, enten du har konsentrasjonsvansker, eller nedsatt evne til å se og bruke en mus til å navigere deg rundt på nettsiden.

Men det er enormt viktig å huske på at det hjelper alle brukerne dine om nettsiden er universelt utformet. Selv om du ikke sliter av konsentrasjonsvansker til vanlig, så kan det være at du besøker nettsiden på bussen, mens du prater med svigermor til høyre og holder en skrikende unge under armen til venstre. Hvem har vel ikke konsentrasjonsvansker da?

Du får også igjen på flere måter. For eksempel kan det å følge lovkravene gjøre at nettsiden vil "tåle" oppdateringer i nettleseren lenger, slik at du unngår å måtte oppdatere siden i fremtiden.

Ikke minst premierer søkemotorer som Google innsatsen ved å gi nettsiden en høyere rangering i søkeresultatene.

Prioritering og kontinuerlig forbedring er nøkkelen

Problemet er dette: Det er ekstremt vanskelig å lage en side som gir en perfekt brukeropplevelse for alle.

Vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike forutsetninger og assosiasjoner, og ulike måter vi oppfatter informasjon på – avhengig av hvor vi kommer fra, personligheten vår og bagasjen vi har med oss.

Og selv om du oppfyller alle WCAG-kriteriene, så kan du ikke være helt trygg på at nettsiden din fungerer godt for alle svaksynte.

Det er omtrent umulig å lage noe som fungerer perfekt for alle – så det gjelder å sørge for at den fungerer så godt som mulig for de fleste brukerne.

Dessverre betyr det at man også må nedprioritere. Hvis det bare er 0.2% av brukerne som går inn på en nettside for å finne personvernerklæringen, så er det dumt å putte den i toppmenyen av siden – da det vil gjøre det vanskeligere å finne noe annen informasjon.

Kunsten med å lage et godt webdesign er å prioritere og finne det beste kompromisset. Ikke minst, å jobbe med å kontinuerlig forbedre opplevelsen og ha gode vaner for å vedlikeholde nettsiden.

Enkelt å implementere for en utvikler innenfor rammene til prosjektet

Jeg og flere av designerne i Kult Byrå så oss til slutt lei av å se designene våre ikke bli AKKURAT slik vi ville. Så flere av oss kom til konklusjonen at vi bare måtte lære oss å kode selv.

Det er takket være det jeg nå innser hvor viktig det er at designet til at utvikleren har nok tid og gode nok forutsetninger til å implementere det på en god måte.

For det er mange hensyn å ta for en utvikler. Ikke bare skal de gjøre designeren fornøyd, levere på visjonen. Men du skal også sørge for at:

  • Nettsiden har en så lav lastetid som mulig
  • Designet implementeres i tråd med WCAG-kriteriene
  • Det skal være se bra ut, uansett hva slags innhold som kommer fra publiseringsløsningen
  • Du skal kode nettsiden på en måte som er enkel å forstå for andre, så andre kan jobbe på den samme nettsiden i fremtiden
  • Du må legge opp til at det er enkelt å endre på eller videreutvikle nettsiden i fremtiden
  • Du må sørge for at redaktørene har mulighet til å gjøre endringer selv, uten å være avhengig av en utvikler
  • Siden må være optimalisert for søkemotorerer som mulig, og du må veilede webredaktørene til å legge inn innhold på en nyttig måte
  • .... (og mye mer).

Med mindre man er som oss i Kult Byrå, der designerne også ofter koder nettsiden, så er det vanligvis slik at utvikleren kommer inn mot slutten av prosjektet.

Hvis designfasen har tatt lengre tid av budsjettet, sitter du kanskje igjen i en ganske presset situasjon der du har lite tid og en stram tidslinje å forholde seg til.

Og jeg forstår godt at man lett blir irritert når en misfornøyd designer begynner å mase om små detaljer som luft da.

Involver utvikleren tidlig

En av fordelene våre i Kult Byrå er at vi jobber tett sammen på tvers av fagfelt, noe som selvfølgelig er enklere når man både kan kode og designe samtidig.

Uansett hvordan man løser det, så er det viktig å begynne å tenke på utvikling tidlig. Ikke minst være åpen for at designskissene ikke blir 100% like som det endelige resultatet.

I mange tilfeller kan det hjelpe å involvere utvikleren i designfasen. Se etter potensielle problemer, og få tips til enkle justeringer som kan gjøre det svært mye enklere å implementere senere.

Sørge for at man snakker samme språk

Selv om det ofte er samme person som både designer og utvikler nettsiden her hos oss, så er det ikke alltid slik. Vi er ikke immune mot misforståelser mellom designer og utvikler hos oss heller.

Men i Kult Byrå har vi fått en veldig god erfaring med å jobbe å forstå hverandre, ikke minst – sørge for at vi snakker samme språk.

At vi er enige om hvilke deler av designet som er viktig å implementere helt "pixel perfect", og de stedene der man kan gjøre noen kompromisser for å få budsjettet og tidslinjen til å gå opp.

Rustet for fremtiden

Nettsider går ut på dato, dessverre. Og det er umulig å se inn i fremtiden.

Plutselig endrer Google algoritmene sine for hvordan søkeresultater rangeres, og en side som dominerte søkeresultatene kan falle langt ned på kort tid.

Plutselig kommer det nye og strengere krav til personvern fra EU eller Datatilsynet.

Plutselig kommer Safari med en ny oppdatering som gjør at siden blir helt ubrukelig på iPhone.

Plutselig lanserer bedriften et helt nytt produkt og nettsiden må brukes på en helt ny måte.

Det er vanskelig å forutse fremtiden, men de beste webdesignerne prøver likevel. Det handler om å ta hensyn til at en webredaktør kan få et helt nytt behov i neste uke, eller at den visjonære lederen får en helt ny idé som må gjennomføres med en gang.

Et godt webdesign bryter ikke sammen den dagen det dukker opp nye behov. Den legger opp til at det kan videreutvikles og forbedres når man får mer kunnskap på bordet.

Muligheter med kunstig intelligens

Heldigvis tror jeg mange av disse problemene får enormt mange gode løsninger i fremover.

Sanity, publiseringsløsningen som vi i Kult Byrå bruker, har nå gjort det mulig å få hjelp fra ChatGPT til å få forslag på innhold overalt i løsningen. Eller få forslag på ferdige alternative-tekster, som gjør det langt enklere å gjøre siden universelt utformet.

Selv har vi også jobbet med å både eksperimentere med og bygge mange nyttige løsninger for kundene våre. For eksempel har vi en egen chatbot for et nettsideprosjekt som kan gjøre om innsikt til forslag på innhold, som både er nyttig for oss selv – og for kunder når de trenger litt inspirasjon.

Ikke minst jobber vi kontinuerlig med å finne måter vi kan utnytte Midjourney og lignende bildegeneringsmodeller direkte i publiseringsløsninger.

Verktøyene er her allerede nå – nå gjelder det bare å finne ut hvordan de best kan brukes til å gjøre det enda enklere å lage et godt webdesign.

Å finne en god balanse mellom alle hensyn

Som med det meste annet er det ikke noe enkelt svar på hva et godt webdesign er. For noen er det A, for andre er det B.

Riktignok er det noen krav du må forholde deg til uansett, som at nettsiden bør være universelt utformet og enkel å bruke for majoriteten av brukerene. Designet bør selvsagt være i tråd med designprofilen og merkevaren forøvrig.

Men hva som er de viktigste hensynene å ta varierer fra virksomhet til virksomhet.

Selv om vi har en del idéer om hva den perfekte balansen mellom struktur og frihet her, og hvordan samspillet mellom en publiseringsløsning og designet skal fungere – så er ikke det nødvendigvis den riktige løsning for alle.

For noen er det helt ypperlig med et variert og kreativ design, sammen med en publiseringsløsning som gir deg masse frihet.

Ambisjonene og verktøyet må stemme overens med budsjettet

Hvis du har 10 000kr i budsjettet ditt, så klarer ikke vi i Kult Byrå levere et godt resultat med det budsjettet. Rett og slett fordi vi bygger nettsider på en måte som tar lengre tid.

Men det betyr ikke at man ikke kan få et godt resultat for 10 000kr, man må rett og slett bare justere forventningene og akseptere noen potensielle ulemper.

Men om virksomheten din har større utfordringer og tidstyver i hverdagen, kan det heller lønne seg å investere i en skreddersydd løsning og et webdesign som virkelig kan løse utfordringene deres.

Slapp av, et perfekt webdesign finnes ikke

Er det noe jeg har lært de siste 10 årene, så er det å gi opp jakten på det perfekte.

Det perfekte webdesign finnes ikke. Og det er også som regel å lage en nettside som løser alle problemene på en helt perfekt måte.

Om man likevel greier å lage noe tilnærmet perfekt, så kan det være at det ikke er perfekt i morgen. En dag får virksomheten nye webredaktører med andre forutsetninger enn de som var der før. Eller så oppdaterer Google algoritmene sine.

Så det er like greit å gi opp idéen om å lage et perfekt webdesign. Det er langt bedre å akseptere at det perfekte ikke finnes og heller lete etter det beste kompromisset, som likevel fungerer bra.

Erfaringen min er at den idéen også gir bedre resultater til slutt. Ikke minst fordi vi nå legger opp til å bygge nettsider som fortsatt ser bra ut, selv om webredaktøren har en dårlig dag.

Kontinuerlig forbedring og videreutvikling

Til slutt, så kommer de beste webdesignene på plass når man jobber med å gradvis forbedre de over tid. Behov forandrer seg og det kan alltid bli bedre.

De beste nettsidene og løsningene er derfor laget av de som kontinuerlig jobber med å samle inn innsikt og forbedre løsningen enda mer.