Hvor modige er vi, egentlig?
I arbeidslivet snakker vi mye om det å vise mot.
Modige strategier. Modige investeringer. Modige valg.
Vi hyller selskaper som tør å utfordre og tenke nytt. Vi heier på tøffe valg, omstilling og nyskapende løsninger – og hyller den som tør å dra bedriften gjennom utfordrende tider med hevet hode.
Vi fremstår nærmest fryktløse når risikoen kan måles i Excel-ark og kvartalsrapporter.
Men la oss være helt ærlige et lite øyeblikk. Hva er egentlig den reelle risikoen?
En litt mislykket kampanje? Noen røde tall på bunnlinjen? En litt pinlig presentasjon for styret?
Samtidig sitter kolleger i de samme kontorlandskapene og veier en helt annen type risiko hver eneste dag. Risikoen for å miste jobben. For å bli utstøtt fra fellesskapet. For å møte trakassering, hat – eller til og med vold – bare for å være seg selv.
Mens vi feirer motet til å risikere penger, er det mennesker rundt oss som risikerer alt for noe så grunnleggende som retten til å eksistere åpent og ærlig.
Paradokset er at akkurat disse menneskene – de som viser ekte, personlig mot hver eneste dag – sjelden opplever å bli møtt med den "innovative" og "modige" kulturen vi ellers er så stolte av.
Kanskje det er på tide å bruke en brøkdel av motet vi viser i jakten på penger, til å skape en arbeidsplass der alle faktisk kan være trygge?
Ubegripelige tall.
Tallenes tale er brutal – men vi må ta det inn over oss. Vold, hets og diskriminering mot skeive er ikke noe som tilhører fortiden eller andre land.
Det skjer her og nå, i Norge.
- 40 prosent av skeive i Norge har opplevd hatkriminalitet basert på sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i løpet av de siste to årene
- 30 prosent av skeive i Norge velger å ikke være åpen om sin legning på jobb
- 18 prosent av lesbiske, homofile og bifile rapporterer om diskriminering i arbeidslivet
Når man ser på virkeligheten til transpersoner, en av de absolutt mest sårbare gruppene i samfunnet vårt, er tallene også helt ubegripelig dystre.
- En av fire transpersoner har opplevd direkte trusler om vold, sammenlignet med 14 prosent av cispersoner
- Over 40 prosent av transpersoner har opplevd negative kommentarer på arbeidsplassen i løpet av de siste fem årene
- Arbeidsledigheten blant transpersoner er omtrent dobbelt så høy som i den generelle befolkningen
Tallene reflekterer virkeligheten til mennesker rundt deg
Dette er ikke bare statistikk. Dette er våre kolleger, venner, naboer og familiemedlemmer. Dette er en virkelighet som begrenser folks liv og frihet, hver eneste dag.
Uansett hvilke vanskelige debatter som raser i samfunnet, uansett hvordan man vrir og vender på det, så må samfunnet vårt bygge på denne sannheten:
Ingen skal behøve å frykte vold eller trakassering for å å være åpne om legning og kjønnsidentitet.
Eller, sagt med andre ord: Helt grunnleggende menneskerettigheter.
Små signaler kan ha stor betydning
For de av oss som sjelden tenker over vår egen trygghet, kan det kanskje virke rart å legge så mye vekt på små symboler.
Men som den fantastiske reklamefilmen til Oslo Pride illustrerer så hjerteskjærende godt, kan et lite, uventet tegn på støtte bety en hel verden.
Det kan være forskjellen på å gå med hevede skuldre og å puste lettet ut. Forskjellen på å føle seg usynlig og å føle seg sett.
Et lite signal kan gi noen mot til å be om hjelp, eller tryggheten til å bare være til stede som seg selv.
Vårt lille bidrag: Pronomen i e-postsignatur og jobbprofil
Inspirert av Oslo Prides reklamefilm og av menneskene vi er glade i, har flere av oss i Kult Byrå valgt å legge til pronomen i e-postsignaturen, LinkedIn-profilen og andre steder der det er relevant.
Vi vet inderlig vel at et (han/ham) eller (hun/henne) i en signatur ikke stopper vold.
Men det er vårt forsøk på å heise et lite, digitalt trygghetsflagg. En måte å si: «Her er du sett og respektert for den du er».
Ikke minst – å gjøre det enklere for folk hos oss å dele informasjon om hvordan de ønsker å bli møtt, uten at det trenger å være noen big deal.
En invitasjon
Vi håper flere vil bli med, så det å ha pronomen i e-postsignaturen etterhvert blir like lite oppsiktsvekkende som det å dele LinkedIn-profilen sin der.
Samtidig er det ett ord som er ekstremt viktig for oss: Frivillighet.
Det er viktig å ha respekt for at det for noen, av ulike årsaker, kan føles utfordrende eller til og med utrygt å synliggjøre sine pronomen.
Poenget er å skape trygghet. Tvang er det motsatte.
Motet til å gå først
Om du jobber i en bransje der dette fortsatt er uvanlig, krever det ekstra mot å være den som går foran. Det forstår vi.
Men tenk på dette: Det er nettopp der en slik handling kan bety aller mest.
Å legge til pronomen i signaturen – eller ta ballen og starte oppfordringen på arbeidsplassen din – kan føles skummelt når du er den første. Men det er akkurat slik ekte mot ser ut i praksis: Å tørre å gjøre noe uvanlig for å sikre tryggheten til andre.
Vi heier på alle som velger å gå foran – og respekterer de som trenger mer tid. For mot handler både om å tørre selv, og om å la andre finne sitt eget tempo.
En symbolhandling som forplikter
La oss ikke lure oss selv. Å legge til pronomen er bare begynnelsen. Det er en symbolhandling som forplikter.
Det mest grunnleggende er selvfølgelig å si fra og stoppe hat, vold og trakassering man er vitne til.
Samtidig er det viktig å forstå at selv små, kanskje ubetenksomme handlinger på arbeidsplassen også kan skape en utrygg kultur.
- Det handler om å si fra når vi hører en hånlig kommentar i kantinen.
- Om å korrigere når noen blir feilkjønnet. Eller ha lav terskel for å spørre – når man møter nye mennesker.
- Om å ikke bare smile høflig når noen «tuller» på en måte som gjør andre utrygge.
- Lytte når man mottar konstruktiv kritikk, og ikke fleipe det bort som noe "woke"-greier.
Vi har alle et ansvar – for å skape arbeidsplasser og samfunn der folk kan være seg selv uten frykt. Det er ikke bare noen andres jobb. Det er vår jobb. Hver eneste dag.
Hvorfor motet er viktigere nå enn noensinne
I en tid der Pride blir mindre populært internasjonalt, der store selskaper trekker støtten sin og der LGBTQIA+ miljøet møter økt hets, trenger arbeidslivet ekte mot mer enn noen gang.
- Det betyr å ta det samme motet vi roser i styrerommet, og bringe det inn i kantinesamtalen.
- Det betyr å tåle det lille ubehaget ved å korrigere når noen blir feilkjønnet – slik at du skåner kollegaen din fra et mye større ubehag.
- Det er motet til å stå opp for noens rett til trygghet, selv når det ikke gjelder deg personlig.
- Det er å ta seg bryet med å ta noen små grep for inkludering, som et pronomen i e-postsignaturen. For kan det bety noen ekstra tastetrykk – for noen andre kan det bety en hel verden.
For den viktigste forskjellen går ikke mellom de høyrøstede og de stille, eller mellom de modige og de forsiktige bedriftene. Den går mellom dem som forstår at vi alle deler ansvaret for hverandres trygghet – og dem som ikke gjør det.
Det er dette ekte mot handler om.
