Fra kaos til superkrefter: Strukturert innhold forklart på tre nivåer

Forskjellen på strukturert og ustrukturert innhold

Ustrukturert innhold: Et Word-dokument fylt med informasjon

Når vi vil lage eller lagre noe informasjon, så gjør de fleste dette gjerne i et program som Word.

Her starter vi bokstavelig talt med blanke ark og mye frihet. Du kan legge inn legge inn tekst, bilder, tabeller, grafer og mer – stort sett akkurat slik du vil.

Informasjonen ikke er organisert i et forutsigbart system og format.

Fordelen er at du har mye frihet til å organisere informasjonen akkurat slik du vil. Men det er også ulempen.

For informasjonen blir vanskelig å bearbeide for en maskin. Og mennesker, forsåvidt.

På overflaten høres kanskje ikke det så ille ut. Men som vi kommer tilbake til – så får det likevel store konsekvenser for deg og samfunnet når informasjon ikke er organisert.

Strukturert innhold: Ulike typer informasjon organisert i et forutsigbart system

Kort oppsummert handler strukturert innhold om å ta ulike typer innhold og organisere det i et forutsigbart system, helst da på en måte som gjør det enkelt å behandle for både mennesker og maskiner.

Biblioteker viser fordelene med strukturert innhold i praksis

La oss gå tilbake til biblioteket. Men denne gangen, et ordentlig bibliotek.

🪧 Interiøret

Når du går inn på nesten hvilket som helst bibliotek i verden og leter etter Harry Potter-bøkene, så finner du dem relativt enkelt. Hvorfor? Fordi biblioteker følger et forutsigbart system.

Bøkene er organisert i avdelinger. Barnebøker her, voksenlitteratur der, faglitteratur et annet sted. Innenfor hver avdeling finnes det ofte underkategorier: fantasy, krim, biografier. Og innenfor disse kategoriene er bøkene sortert alfabetisk eller etter forfatter.

Det er enkelt å finne fram til boka du er ute etter. Selv i et gigantisk bibliotek over flere etasjer.

Men det er også enkelt å finne fram når du bare vet sånn cirka hva du vil ha. Hvis du er interessert i et spesielt tema eller en type sjanger, så kan du på egenhånd ofte finne avdelingen som har informasjonen.

🗃️ Databasen

Alle biblioteker har et datasystem som kan gi en oversikt over alle bøkene. Gjerne kategorisert på en tilsvarende måte som avdelingene på biblioteket.

I tillegg lagres det også mer informasjon på hver bok. Som forfatteren, om den er utleid eller ikke, tematikker osv.

Til forskjell fra den "fysiske utgaven" av biblioteket, så kan du sortere og vise bøker på flere forskjellige måter.

Du kan se alle bøker av samme forfatter, alle bøker som er gitt ut på samme sted. Og du kan også se hvilke bøker som finnes, men som er utleid for øyeblikket. Eller de bøkene som er tilgjengelig på andre biblioteker i Norge.

👨‍🏫 Bibliotekaren

Med disse verktøyene på plass får bibliotekaren superkrefter. På få sekunder kan bibliotekaren vise løse mange oppgaver:

• Sjekke nøyaktig hvor en bok er
• Sjekke om boka er tilgjengelig her, eller i et annet bibliotek
• Vite om boka er utleid
• Vite hvor bøker som er levert tilbake skal plasseres.
• Se statistikk over hvilke bøker som er mest populære
• ...... (og mye mye mye mye mye mye mer).

Men kanskje viktigst av alt. Istedenfor at denne bibliotekaren må bruke all sin energi på å gjøre robotarbeid som en robot helst bør gjøre (!!), kan bibliotekaren heller bruke tid på langt viktigere ting.

Nemlig, de tingene vi mennesker er best på! 👇

• Inspirere leseglede hos skoleklasser og anbefale riktig bok til riktig tid
• Gi tips, tilknytning og følelse av tilhørighet for de menneskene som finner sitt hjem her
• Hjelpe flere til å utnytte biblioteket som samlingsrom for frivillighet
• Tenke ut enda smartere løsninger som kan spare enda mer tid
• .... Og alt det der.

Men det er så ufattelig mye mer!

Vi kunne sagt oss fornøyd her og fortsatt med livene våre som før.

Men det holder ikke.

Fordi det er for mye ustrukturert innhold her i verden. 😡

Og det ustrukturerte innholdet skaper helt enorme problemer for oss alle. Både på individ- og samfunnsnivå. Og klimanivå. Menneskehetsnivå, rett og slett.

Og motsatt: Strukturert innhold låser opp enorme superkrefter for de som prioriterer det. Enten vi snakker om hverdagen din, organisasjonen din, samfunnet, klimaet. Menneskeheten.

Men mulighetene er ikke åpenbare på første øyekast. Selv ikke for de som intuitivt forstår nytten med en helt enkel tabell.

Velkommen til min (strukturerte) utopi

På samme måte som biblioteket og bibliotekarene har etablert et forutsigbar system som gir de en enkel hverdag, drømmer jeg om at alle mennesker skal få det samme.

Fra en ustrukturert hverdag der viktig tid og kunnskap går tapt i kaoset av systemer....

• Du bruker lang tid på lete frem gamle slides, tekster du vil gjenbruke
• Du bruker store deler av dagen din på å manuelt copy-paste informasjon, eller laste ned opp og filer mellom systemer.
• Du kaster også bort store mengder tid på å laste ned utallige PDF-er for å lete etter informasjon
  • Og du må ofte gjenta dette hver gang du vil sjekke ut PDF-en, for du husker ikke i hvilken mappe du la den sist.
• Hvis du ikke har skrivetilgang eller råfilen til dokumentet må du ofte lage et nytt dokument som lager ENDA mer kaos

Og alle konsekvensene på samfunnsnivå:

• Enorme menger viktig informasjon går tapt
• Enorme menger strøm kastet bort på nedlasting og opplasting av PDF-er
• Enorme mengder unødvendig krefter og energi brukt av mennesker på å gjøre kjedelige, repetetive oppgaver som en robot kunne løst bedre.

... Okei, bare en til:

• Enorme mengder millioner av dyrebare skattepenger kastet bort på helt ubrukelige IT-systemer som Helseplattformen. Ugh!

...Til en strukturert verden der mennesker slipper å være roboter

• Informasjon sendes automatisk fram og tilbake mellom systemene, så du slipper copy-paste informasjon manuelt mellom de
• Oppdaterer du informasjonen et sted, oppdateres det automatisk alle steder der det brukes
• Istedenfor å måtte legge inn innhold på nytt og på nytt hver gang, kan du gjenbruke eksisterende innhold ditt på nye måter
• Istedenfor å få hallusinerende AI-assistenter som gir feil informasjon eller generiske resultater, kan du få en AI-assistent som effektivt kan hente ut informasjon og gi deg bedre resultater
• Et energieffektivt og bærekraftig internett som bruker mye mindre energi enn det vi gjør i dag.

Og min viktigste grunn til å bry meg om dette: Å frigjøre tiden til omsorgsfulle, flotte, vakre og smarte mennesker – så de kan gjøre de tingene som er viktig.

Enten det er å:

• Dele kunnskapen sin
• Være omsorgspersoner for mennesker rundt seg
• Ta del i å løse de virkelige store utfordringene vi står overfor som samfunn

Drømmen til grunnleggeren av internett

Denne idéen er ikke ny. Tim Berners-Lee, oppfinneren av internett, så for seg dette allerede i 1999.

«Jeg har en drøm for weben. En drøm hvor datamaskiner er i stand til å analysere alle data på weben - innholdet, lenkene, relasjonene mellom folk og maskiner. En «semantisk web», som skal gjøre alt dette mulig har fortsatt ikke vist seg, men når den gjør det, vil dag-til-dag mekanismer i handel, byråkrati og våre daglige liv bli håndtert av maskiner som snakker med maskiner. De «intelligente agentene» som folk har snakket om i årevis vil til slutt materialisere seg.» – Tim Berners-Lee, 1999

Altså: Istedenfor at mennesker må trykke seg gjennom nettsider, artikler, PDF-er på leting etter informasjon – så kan en datamaskin raskt saumfare hele internett og på et blunk finne det du er ute etter.

I 2025 er ikke dette lenger bare en "idé". Det er på mange måter virkelighet.

Nå har vi språkmodeller som ChatGPT som kan forstå akkurat hva du mener, søke på internett for deg, sette sammen informasjon fra ulike kilder og fortelle deg akkurat det du vil vite, uten at du må trykke deg rundt.

Problemet er bare dette: Fordi det meste av verdens informasjon ligger spredt rundt omkring i et ustrukturert format blir jobben mye mer tungvint.

Både for menneskene som skal dele informasjonen, og datamaskinene som skal bruke den.

Bli med på en reise fra kaos til superkrefter

For å virkelig forstå hvilke superkrefter du kan få ved å strukturere innholdet ditt – må vi begynne med å forstå det helt grunnleggende.

Fra en enkel tabell i excel, til flere store innholdsunivers som kobler sammen all verdens informasjon.

Nivå 1. Fra kaos til kontroll

Steg 1. Innhold strukturert i en tabell

Vi har tatt det første, monumentale steget fra en kaotisk og analog verden til en digital.

Tabellen gir oss den mest grunnleggende formen for digital orden, og den gir oss muligheten til å finne igjen informasjonen vår.

Slik fungerer det

Du vet sikkert hvordan tabeller og databaser fungerer helt overordnet, men la oss begynne der likevel.

Forenklet sagt, så kan du se for deg at alle bøkene er organisert i et tabell i et excel ark med disse kolonnene:

• Tittel på boka
• År den er utgitt
• Forfatter
• Sjanger
• Om den er utleid eller ikke
• Og mye mer...

Vi har nå tatt informasjon og laget et forutsigbart system.

Nå kan du behandle informasjonen

Det forutsigbare systemet gjør at man kan filtrere ut bøker etter filtere som passer mine kriterier.

Jeg kan gjøre ulike "spørringer" på innholdet. For eksempel:

1. Gi meg alle bøker publisert etter 1960 som er utleid i sjangeren “Fantasy”.
2. Gi meg alle bøker som starter på “F” og er publisert av Scholastic.

Selv med denne begrensede informasjonen kan du gjøre mer enn å bare finne bøker. Du kan også:

• Føre statistikk på hvilke bøker, sjangere eller forfattere som er mest populære
• Finne morsomme mønstere i titlene: Er det noen ord eller bokstaver som er mer populære enn andre en visse sjangere?
• Se historisk når en forfatter eller sjanger var mest aktive.

Kaoset vi rydder opp i

Fysiske permer, tilfeldige Word-dokumenter og notater spredt på hundre post-it-lapper. Noen ganger er viktig informasjon heller ikke skrevet ned! Den "bor" bare opp i hodene til noen ulike mennesker.

Det gjør den utilgjengelig, lite oversiktlig og i praksis umulig å lese, både for mennesker og maskiner.

✅ Fordelene

Oversikt

Med et forutsigbart system og muligheter til å filtrere, blir det mye lettere å holde oversikt for oss mennesker.

Vi vet at informasjonen ligger samlet, ett sted, og når vi må oppdatere eller hente den ut kan vi gjøre det på samme sted.

Du avlaster hjernen

Hjernen din krever enorme mengder energi for å fungere. For det å være menneske, handler veldig mye om å forutsi hva som skal skje. Å oversette masse informasjon (sanseinntrykk) til å spå fremtiden.

Derfor ELSKER hjernen vår også mønster. Det å putte ting i boks eller ha et system du kan stole på; Det hjelper hjernen å spå fremtiden.

Strukturert innhold gir forutsigbarhet, og det avlaster hjernen vår på mange ulike måter.

Enklere å legge til ny informasjon

Joda, det kan være gøy å starte på et helt blankt Word-ark. Men det kan også være slitsomt.

Når du har en struktur er det veldig mye deiligere å legge til ny informasjon – det er mye tydeligere akkurat hva du skal skrive inn, og hvor.

Energi spart for maskinen (og dermed klimaet)

Joda, vi fått språkmodeller som ChatGPT som faktisk kan forstå seg på ustrukturert informasjon.

Men det er vanvittig mye energi som går med på å få en språkmodell til å lese gjennom hundrevis av sider i Word.

Om du derimot har det i et forutsigbart format kan du ofte slippe å bruke en energikrevende unøyaktig språkmodell. Og når du først gjør det, så gjør du jobben til maskinen mye enklere.

Det er gode nyheter for klimaet!

Steg 2. Flere tabeller kobles sammen til en database

Selv om dataen er organisert, er den ikke intelligent.

Hver rad er en isolert øy av informasjon.

Og om du har flere tabeller å holde styr på, jo flere problemer.

For selv om du har strukturert informasjonen din så snakker den ikke sammen.

Å koble ulike innholdstyper sammen

Nå begynner vi å bygge et ordentlig system. I stedet for én gigantisk tabell der alt er stappet inn, deler vi opp informasjonen i flere mindre tabeller som er koblet sammen.

Slik fungerer det

Tenk tilbake på biblioteket vårt.

I stedet for én tabell med ALT om bøker, forfattere, og sjangere, lager vi tre separate tabeller:

1. Bøker-tabell: Informasjon om hver bok (tittel, beskrivelse, ISBN, utgiver)

2. Sjanger-tabell: Informasjon om de ulike sjangerene (tittel, beskrivelse)

3. Forfattere-tabell: Informasjon om hver forfatter (navn, født, beskrivelse)

Istedenfor at navnet på forfatteren nå ligger lagret som ren tekst i bok-tabellen, kan vi heller koble en bok til en forfatter som ligger i forfatter-tabellen.

Hvem har lånt boka?

Men la oss ikke stoppe der. For vi må også håndtere det å holde oversikt over de som låner bøkene.

For i forrige tabell hadde vi kun et "cell", eller, en kolonne der bibliotekaren kunne huke av om boka var lånt ut eller ikke.

Men det er ikke særlig nyttig – vi må jo også vite:

• hvem som har lånt ut boka?
• når ble den lånt ut?

I fremtiden vil vi også vite hvor mange ganger en bok har blitt lånt ut. Med andre ord bør vi lage en slags "kvittering" som registrerer hver gang et utlån har skjedd.

For å løse dette kan vi introdusere to nye tabeller.

• Lånere: En oversikt over alle som har tilgang til å låne bøker på biblioteket, f.eks. gjennom et bibliotekskort. Hver låner har informasjon som:
  • Bibliotekskort "id"
  • Navn
  • Kontaktinformasjon (telefonnummer)
• Utlån: En tabell lagrer en slags "kvittering" om hvert eneste lån som skjer.
  • Dato (når ble den lånt?)
  • Bøker som ble lånt (hva ble lånt?)
  • Bibliotekskortet som ble brukt (hvem lånte?)

Nå har vi fått en litt forenklet, men likevel et ganske realistisk bilde på hvordan et ekte bibliotekssystem ser ut.

Mange små tabeller som "snakker sammen". Bok-tabellen refererer til forfatteren, sjangeren. Eller at utlåns-tabellen refererer til boka og utlåneren.

Velkommen til relasjonsdatabasen

Dette vi har satt opp nå, flere mindre tabeller som er "koblet sammen" kalles en relasjonsdatabase.

Om du bruker et eller annet system som på en eller annen måte lagrer informasjon, så er det som regel en slik "database" i bunn.

Enten det er notat-appen på telefonen, kalenderen din, nettsiden, sosiale medier eller lignende.

Magien som oppstår når vi kobler informasjon sammen

Der informasjonen som før ble skrevet inn i regnearket som ren tekst, så er en forfatter nå heller en referanse til et annet sted der informasjonen bor.

Istedenfor å manuelt skrive inn "J. K. Rowling" når du legger til en ny Harry Potter bok.

En annen måte å tenke på det:

Hvis du går inn på en Wikipedia-artikkel om Ringenes Herre, vil du ganske raskt se en lenke til Wikipedia-artikkelen J.R.R. Tolkien. Når du trykker deg inn på J.R.R. Tolkien vil du se mer informasjon om han.

Så informasjonen om J.R.R. Tolkien “bor” på hans egen Wikipedia-artikkel. Og Ringenes Herre-artikkelen refererer til denne gjennom en lenke.

✅ Fordelene

Når vi kobler sammen innhold så oppstår det enormt mange fordeler.

Raskere å legge inn ny informasjon

Tenk deg en person som legger til en ny bok i bibliotek-systemet. Istedenfor at de manuelt må skrive inn forfatteren, så kan de bare søke opp forfatteren, og vipps så er riktig forfatter registrert.

Informasjonen endres ett sted

Se for deg at en forfatter endrer navn. I et system der informasjonen ikke er koblet sammen, betyr det at en eller annen må ta ansvar for å manuelt gå gjennom ALLE stedene hvor denne informasjonen listes opp.

Hvis navnet til forfatteren er nevnt 80 000 ganger i systemet – vel, da har du et veldig kjedelig problem.

Men om innholdet ditt er strukturert på en smart måte – så kan du enkelt nok endre dette ett sted – og så vil alt oppdateres automatisk.

Mer nyttige og avanserte "spørringer"

I forrige runde kunne vi se om en bok var lånt ut eller ikke. Men vi manglet likevel informasjon om hvem som har lånt den ut, når den ble lånt ut, hvor den ble lånt ut fra, hva annet de lånte og mer.

Joda, vi kunne kanskje lagt til flere kolonner og manuelt skrevet inn denne informasjonen hver gang noen lånte boka. Men det hadde både vært veldig tidkrevende å holde oppdatert. Dessuten: Fordi informasjonen aldri blir lagret permanent går mye viktig informasjon tapt.

Men med våre nye utlån og lånere tabeller får vi ikke bare mye bedre oversikt. Vi får også en fantastisk historikk som kan være enormt nyttig i fremtiden.

Bibliotekaren kan gjøre mye mer avanserte "spørringer" og på få sekunder finne informasjon som:

• Hvilke bøker er forsinket, og hvem har dem?
• Hvilke bøker har aldri blitt lånt ut?
• Hvor mange ganger har bok Y blitt lånt ut i år?
• Vis meg alle bøker lånt av person Kari Nordmann
• Hvilke bøker er mest populære i Oslo? Hvilke er mest populære blant lånerne i Bærum?

Ikke bare kan dette være enormt hjelpsomt i den daglige driften. Det kan være svært nyttig informasjon som kan hjelpe bibliotekarene å bestille inn flere av de mest populære bøkene, eller hjelpe forskere som ønsker å lære mer om lesevanene til folk i ulike regioner.

Lettere å se relatert innhold

Når vi lagrer informasjonen på denne måten, oppstår det enormt mange nye bruksområder. Et av de viktigste er hvordan det blir enklere å utforske og finne fram til relatert informasjon.

Hvis 9-åringen din likte Harry Potter, så kan vår nye innholdsstruktur nå gjøre det veldig mye enklere å:

• Finne flere bøker av samme forfatter
• Finne andre fantasibøker utgitt på samme tid
• Finne andre bøker som deler karakteristikker med Harry Potter
• Og mye mer.

Innholdet blir mer og mer verdifullt over tid

Hver gang noen gjør den manuelle jobben det er å legge til nytt innhold, så skapes litt verdi.

Og jo mer innhold? Jo mer kan det brukes til. Jo større verdi får det.

Steg 3. Fra ett til mange bruksområder

La oss tenke større enn et datasystem som bare organiserer bøker.

Når du tenker deg om kan jo egentlig alt av informasjon struktureres på en forutsigbar måte.

Og når du begynner å strukturere mer innhold i samme løsning? Da åpner du opp helt nye måter å bruke det på.

For hva hvis samme innhold kunne brukes på nettsiden, i en app, i et nyhetsbrev, på en digital skjerm – uten at du må kopiere og lime inn alt på nytt?

Slik fungerer det

For å ta et eksempel det kanskje er lett å relatere seg til for de fleste.

Fra mange ulike databaser og systemer som ikke snakker sammen – til en sentral "innholdshjerne"

Hvis du noensinne har vært borti det å redigere en nettside, så har du gjerne vært borti et "CMS" (Content Management System). Eller publiseringsløsning, på godt norsk.

Det mest populære av disse systemene er Wordpress – en plattform startet i 2003, opprinnelig håndtert for å håndtere blogger.

Logikken er enkel: Om du vil oppdatere informasjon på nettsiden så går du ofte inn i Wordpress. Om du vil lage innhold til et nyhetsbrev, så gjør du gjerne dette i et system som MailChimp.

"Databasen" der du lagrer informasjonen din er gjerne sterkt "låst" til systemet det er ment for å brukes til.

Det er her konseptet bak "headless CMS" og moderne innholdsplattformer kommer inn.

Tradisjonelt har nettsider og CMS-er vært tett koblet sammen. Du redigerer innholdet i WordPress, og det vises på WordPress-siden din.

Men med moderne strukturert innhold skilles innhold fra presentasjon:

1. Innholdet lagres strukturert i en database. Eller i et system / innholdsplattform / publiseringsløsning som gjør denne jobben for deg. (f.eks. Sanity – en innholdsplattform skreddersydd for dette formålet)
2. Ulike "fronter" (nettsiden, appen, nyhetsbrevet) henter innholdet via et API

Tenk på det som et bibliotek der bøkene er innholdet, men du kan få tilgang til dem via:

• Biblioteket selv (fysisk besøk)
• Nettsiden (digital katalog)
• Mobilappen (bestille bøker hjemmefra)
• E-post-varslinger (påminnelser om innlevering)

Alle disse "kanalene" henter samme informasjon fra samme kilde. Oppdater én gang, publiser overalt.

✅ Fordelene

Publiser én gang, vis overalt

Skriv en artikkel, og den dukker automatisk opp på nettsiden, i appen, i nyhetsbrevet, på sosiale medier.

Konsistens på tvers av kanaler

Alle kanaler viser samme informasjon, alltid oppdatert.

Mye raskere produksjon

Redaktører slipper å kopiere og tilpasse innhold til hver kanal. De skriver én gang, og systemet håndterer resten.

Slipp kreativiteten løs – halve jobben er allerede gjort

Se for du jobber i kommunen og får en idé til til en egen leseapp for barna.

Du forteller om idéen til barna, naboer, politikere og biblioteket – og alle er superengasjert. Dette må vi gjøre!

😡 Men så kommer din kollega Roger inn med en kritisk stemme inn fra siden:

For at den skal være nyttig, så må det jo ligge ti tusenvis av bøker der inne. Hvem er av oss skal gjøre det!? Jeg har ikke tid.

Men vent? Dette er jo ikke noe problem. 😎

Det er her du kan briljere med dine kunnskaper om strukturert innhold.

Du forklarer at dere selvfølgelig ikke trenger å gjøre alt på nytt. Dere kan jo bare hente innholdet direkte fra databasen til biblioteket.

Som igjen henter innholdet sitt fra et annet sted – der det alltid holdes oppdatert.

Roger er sjokkert over nytteverdien til strukturert innhold, og ytrer aldri et negativt ord igjen. Hurra!

Nivå 2: Innholdsuniverset

Steg 1. Flere databaser kobles sammen til et stort innholdsunivers

Innholdsuniverset kan bare bli større og større. Nå snakker vi ikke lenger om ett system, men om flere spesialiserte systemer som er koblet sammen.

Vi kan begynne å lagre og koble sammen informasjon, data og innhold som:

• Ansatte: En oversikt over alle ansatte, med kompetanse, avdeling og kontaktinfo (et HR-system).
• Brukere: Login-informasjon, kjøpshistorikk og profiler for eksterne brukere eller kunder (et CRM-system).
• Produkter: En produktdatabase med priser, spesifikasjoner og lagerstatus (et PIM-system).
• Innhold: Artikler, blogginnlegg, videoer og dokumenter, alle tagget med metadata (et Headless CMS).
• Relasjoner: Og viktigst av alt: Koblingene mellom dem. Hvilken ansatt skrev hvilken artikkel? Hvilken kunde kjøpte hvilket produkt etter å ha lest artikkelen?

Slik fungerer det

Flere databaser koblet sammen

Dette er selve kjernen i moderne systemarkitektur. I stedet for én "monolittisk "database (som var fallgruven i nivå 2), bygger vi spesialiserte systemer som snakker sammen via API-er.

De ulike databasene har ulike roller

Og det er nettopp disse API-ene som er limet i et stort innholdsunivers. I stedet for å ha én gigantisk "kiosk" (database) som prøver å gjøre alt (en fallgruve vi har snakket om), har vi heller flere spesialiserte systemer. Hvert system har sin egen "luke" (API) og sin egen ekspertise.

Tenk på det som ulike avdelinger i hjernen.

• "Produkt-hjernen" holder styr på produkter.
• "Kunde-hjernen" holder styr på kunder.
• "Innholds-hjernen" holder styr på artikler.

Ingen av dem trenger å vite hvordan de andre fungerer internt, de trenger bare å vite hvordan de skal spørre hverandre om informasjon.

Når en kunde logger inn (CRM-systemet), kan nettsiden spørre produkt-systemet om "produkter denne kunden har kjøpt" og innholds-systemet om "artikler denne kunden har lest".

Steg 2. Det eksterne universet

Nå blir det virkelig kraftfullt. Hva hvis du ikke trengte å lage alt innhold selv? Hva hvis du kunne koble deg til andres strukturerte innhold og bruke det i ditt eget system?

Slik fungerer det

La oss si at biblioteket vårt vil vise værmelding på nettsiden sin, slik at folk vet om de bør ta paraply når de går dit.

Før i tiden: Bibliotekaren måtte manuelt sjekke været hver dag og oppdatere nettsiden.

Nå: Biblioteket kobler seg til Meteorologisk Institutt sitt API, som leverer strukturert værdata. Nettsiden henter automatisk oppdatert værmelding hver time.

Andre eksempler:

• En nettbutikk som henter valutakurser fra en valuta-API
• En nyhetsside som henter sportresultater fra et sports-API
• En blogg som automatisk henter nye Instagram-bilder via Instagram sitt API

Dette kalles API-integrasjon, og det er fundamentet for hvordan moderne nettet fungerer.

💪 Superkreftene du får

Alltid oppdatert informasjon

Når kilden oppdateres, oppdateres din informasjon automatisk.

Kan tilby funksjonalitet uten å bygge den selv

Vil du ha karttjeneste? Bruk Google Maps API. Betalingsløsning? Bruk Stripe API. Chat? Bruk Slack API. Du trenger ikke bygge alt fra scratch.

Sparer tid og penger

I stedet for å ansette folk til å lage og vedlikeholde komplekse systemer, kobler du deg til noen som allerede har gjort jobben.

Steg 3. Tilgjengeliggjør innholdet ditt for verden

I dag er internett stort sett bygget for mennesker å lese. Nettsider er fylt med tekst, bilder og videoer som ser fine ut i en nettleser, men som er fullstendig kaos for maskiner.

Når Google prøver å forstå hva en nettside handler om, må den i bunn og grunn "gjette" basert på overskrifter, nøkkelord og lenker. Det fungerer okei, men det er langt fra optimalt.

Forestill deg i stedet et internett hvor:

• Hver nettside ikke bare viser informasjon, men erklærer hva den inneholder på en måte maskiner forstår
• En produktside sier eksplisitt: "Dette er et produkt. Det heter X. Det koster Y. Det har disse funksjonene. Det tilhører denne kategorien."
• En personsside sier: "Dette er en person. Hun heter Z. Hun jobber som A. Hun har skrevet disse artiklene. Hun kjenner disse personene."
• En oppskriftsside sier: "Dette er en oppskrift. Den tar 30 minutter. Den krever disse ingrediensene. Den gir 4 porsjoner."

Dette er ikke science fiction. Det finnes allerede.

Slik fungerer det (akkurat nå)

Schema.org: Internettets felles språk

I 2011 samlet Google, Microsoft, Yahoo og Yandex seg for å lage noe revolusjonerende: Schema.org – et felles vokabular for å beskrive innhold på nettet.

Tenk på det som et universelt biblioteksystem, men for hele internett.

Med Schema.org kan nettsteder legge til "strukturerte data" – usynlig informasjon for mennesker, men krystallklar for maskiner – som forklarer hva innholdet faktisk er.

Et enkelt eksempel:

Når du søker på "sjokoladekake oppskrift" på Google, får du ofte ikke bare lenker – du får oppskrifter presentert med bilde, rating, tid og ingredienser direkte i søkeresultatet.

Hvordan vet Google alt dette? Fordi nettsiden har brukt malen dra Schema.org til å strukturere informasjonen slik:

Dette er strukturert innhold for nettet. Og det endrer alt.

Hvordan strukturert data på nettet endrer spillet

1. Søk blir smartere

Google kan nå gi deg svar i stedet for bare lenker. Spør "hvor gammel er Eiffeltårnet?" og du får svaret direkte, fordi nettsteder har strukturert denne informasjonen med Schema.org.

2. AI-modeller får tilgang til faktisk kunnskap

Når AI-modeller kan lese strukturerte data fra nettet – ikke bare gjette fra tekst – blir de plutselig langt mer pålitelige.

ChatGPT Search, Perplexity, Google AI Overviews – alle disse bruker strukturert data fra nettet for å gi bedre, mer verifiserbare svar.

3. Informasjon kan flyte fritt mellom systemer

Med strukturerte data kan:

• Din kalender hente arrangement direkte fra nettsider som annonserer dem
• Handlelisteappen din hente ingredienser fra oppskriften du fant
• Kartet ditt vise åpningstider, adresse og telefonnummer automatisk fra bedriftens nettside
• Smarte høyttalere svare på komplekse spørsmål ved å kombinere strukturert data fra flere kilder

4. Nye tjenester kan bygges på andres innhold

Akkurat som biblioteket kunne dele sine strukturerte data med leseappen, kan nettsteder dele sine strukturerte data med hele verden.

Dette skaper et økosystem av innovasjon. Noen lager innholdet. Andre bygger smarte tjenester på toppen av det.

Nivå 3: Superkreftene

Til nå har vi bygget et fantastisk bibliotek. Vi har gått fra kaos til kontroll (Nivå 1) og koblet biblioteket vårt til resten av verden (Nivå 2).

Nå begynner magien. Nå skal vi se hvordan dette fundamentet lar oss store mengder data til å spå fremtiden, eller faktisk bruke KI på en måte som skaper verdi.

Et mer energieffektivt og bærekraftig internett

Joda, mange er bekymret for at AI bruker mye strøm. Men tenk på hvor mye energi som sløses bort et ustrukturert internett i dag.

• Hver gang en bruker må laste inn fem trege, rotete nettsider for å finne én enkel opplysning, sløses det energi.
• Hver gang søkemotorer må tråle (crawle) milliarder av dupliserte, uorganiserte sider bare for å gjette hva de handler om, sløses det energi.
• Hver gang du må laste ned en ubrukelig (og ekstremt klimafiendtlig) PDF og bruke massevis av tid på å "zoome" inn på teksten fra mobil.

Når hele systemer og internett blir strukturert, kan en AI eller søkemotor gå rett til kilden og hente det nøyaktige svaret i én effektiv operasjon. Ineffektive, dårlige nettsider som bare inneholder rot, vil bli irrelevante.

Dette er en massiv effektivisering av hele internetts infrastruktur – og det sparer enorme mengder energi i det lange løp.

Mennesker kan bruke mer tid på å løse de ekte problemene – istedenfor å copy-paste informasjon mellom systemer

Hvor lang tid bruker du på å overføre informasjon fra et system til et annet, når du tenker over det?

Enten det er å overføre informasjon fra en PDF til et regneark. Fra nettsiden til et nyhetsbrev. Last ned filer, laste opp filer.

Med strukturert innhold så ligger informasjonen ett sted, samlet. Og som vi har vist mange eksempler på her, så sparer det enormt mye tid.

Kunnskap er makt. Det samme er strukturert innhold.

Det er mange mennesker som i bunn og grunn lever av å selge store mengder med strukturert innhold.

Og folk vil kjøpe det. Med god grunn.

Hackere jobber konstant for å hente ut store databaser med kontoinformasjon og passord til ulike tjenester – som deretter kan selges igjen til de som vil ha seg et billig Netflix-abonnement, eller de som vil lure deg trill rundt.

Selv uten passord er personopplysninger om deg og meg nyttige for selgere, svindlere, eller folk som vil bruke informasjonen på helt andre måter.

Men det finnes også mer positive eksempler:

• Forskningsdatabaser som samler vitenskapelige artikler og funn på tvers av institusjoner og landegrenser
• Matvareprodusenter som strukturerer informasjon om ingredienser, allergener og næringsinnhold
• Kulturinstitusjoner som digitaliserer og strukturerer historiske arkiver, gjør dem søkbare og tilgjengelige for allmennheten
• Offentlige etater som strukturerer informasjon om lover, forskrifter og tjenester for å gjøre dem mer tilgjengelige for innbyggerne

I alle disse tilfellene skaper strukturert innhold enorm verdi – både for de som eier informasjonen og for de som bruker den til daglig.

Tenk på hva det ville betydd for din bedrift, organisasjon – om dere har strukturert all informasjon som er nyttig for dere på en plass? Hva kan dere bruke den til?

Strukturert innhold kan brukes til bygge fantastiske eller avhengigsskapende brukeropplevelser

Hvordan fikk tech-gigantene så mye makt? Vel, takket strukturert innhold.

Hver gang du går inn på Instagram, Facebook eller TikTok, så lagres det masse informasjon om deg, inn i deres gigantiske database. Hvor lenge du så på akkurat den videoen, hvem du er er mest interessert i, hvilke reklamer du trykker på.

Lik det eller ikke: Ingen kan betvile kraften i informasjonen de sitter med på om oss – og hvordan det brukes på godt og vondt.

Men det kan også brukes på hyggeligere måter:

• Universelt utformede og tilgjengelige opplevelser – som gjør at alle mennesker, uansett funksjonsevne og alder kan bruke tjenestene dine
• Skikkelige gode anbefalinger på bra ting som beriker livet ditt. Enten det er Spotify som introduserer deg til ny musikk – eller en leseapp for barn som foreslår bøker som forsterker lesegleden.
• Få nyttig informasjon du lurer på presentert for deg – i riktig øyeblikk, istedenfor at du må bruke evig lang tid på å lete etter den.

Statistikk som gir deg krefter til å se inn i fremtiden

Med mindre du er en skikkelig datanerd, er det kanskje ikke så spennende å vite hvor mange bøker som starter på bokstaven “F”.

Men statistikk kan brukes til så mye mer. Ikke bare til å lære av fortiden – men også til å spå fremtiden.

Tenk på det slik: Når du har strukturert innhold om hvilke bøker som lånes ut, hvem som låner dem, og når de lånes ut, kan du begynne å se mønstre.

Du kan forutsi hvilke bøker som kommer til å være populære neste sommer, hvilke sjangre som er på vei opp, og hvilke forfattere som snart vil slå gjennom. Biblioteket kan bestille flere eksemplarer av bøker de vet vil bli etterspurt og arrangere tematiske utstillinger som treffer tidsånden.

Dette er ikke bare nyttig for biblioteket – det er en superkraft for alle.

Spørsmålet er: Hvilken del av fremtiden vil du se inn i?

• For nettbutikken: Hvilke produkter bør du markedsføre sammen? Hvilke kunder er i ferd med å forsvinne, og hva kan du gjøre for å beholde dem?
• For bedriften: Hva kjennetegner dine mest suksessfulle prosjekter? Hva har gjort de ansatte mest fornøyde eller produktive tidligere, og hvordan kan vi gjenskape det?
• For kommunen: Hvor er det mest effektivt å sette inn tiltak mot utenforskap? Hvilke tjenester er det størst behov for de neste fem årene basert på demografisk utvikling?

Her er det bare fantasien som setter grenser.

Strukturert innhold er nøkkelen til å faktisk bygge nyttige språkmodeller som ChatGPT

Disse tre superkreftene alene er ofte nok til å frigjøre enorme mange ressurser for en organisasjon. Men det strukturerte innholdsuniverset er ikke bare en gullgruve for menneskelig analyse; det er det perfekte drivstoffet for å kunne utnytte språkmodeller som ChatGPT til å løse en rekke utfordringer.

Hvordan faktisk utnytte språkmodeller

For det vi kaller "kunstig intelligens" i dagligtalen er egentlig bare statistikk på speed. Det er ikke en robot som faktisk "tenker", den bare gjetter.

De fleste språkmodeller er i dag trent opp til å gjette seg frem til hva som får de til å fremstå veltalende, kunnskapsrike og raske.

Derfor er det lett å bli lurt.

Din kunnskapsløse og manipulative venn – som likevel er genial på å forstå språk (og dermed også hva du mener)

La oss glemme språkmodeller som ChatGPT et lite øyeblikk og heller tenke på dem som en i hypotetisk person i din vennekrets.

Hils på "Manipulative Mons"

Manipulative Mons er en skikkelig manipulerende og fordomsfull kompis av deg.

Likevel, så er du venn med han. Her er hvorfor:

Fordi tross hans dårlige sider, så har han også noen fantastiske sider. Eller potensielt nyttige egenskaper, i det minste.

1. Han klarer å forstå akkurat hva du mener, selv om du ikke er så god på å formulere deg eller stave. Selv når du kommer hjem fra byen sjanglende klokka 4 om natta og vil diskutere svarte hull eller filosofi. Tross dine skrivefeil, elendige formuleringer og rare vendinger – så skjønner han nesten alltid hva du mener.
2. Han får deg til å føle deg hørt og forstått. Litt som en psykolog. Ikke en sånn psykolog som utfordrer deg og setter deg utenfor komfortsonen (med mindre du ber om det da, såklart). Men en sånn deilig person som alltid er interessert i å lytte og som alltid har tid til deg, og som aldri dømmer deg. Med mindre du ber om det.
3. Han er et GENI når det kommer til å forstå og analysere språk. Han kan gi deg massevis av gode forslag på synonymer, forklare deg når det passer å bruke ulike ord. Han har rett og slett et imponerende stort ordforråd og kan til og med snakke 100+ ulike språk.
4. Han kan omformulere kompliserte ting på en enkel måte: Han kan dumme ned ethvert budskap og formulere det på måter som gjør at det blir mye enklere å forstå.
5. Han har de VILLESTE parodiene. Han kan etterligne enhver kjent person og formulere seg på akkurat samme måte.
6. Han er en ekstremt god skuespiller. Han kan innta enhver rolle du ber han om og utspille den en enormt stor troverdighet.
7. Han er lett å manipulere. Okei, så han er skikkelig manipulerende mot deg – men han er også ekstremt lett å manipulere andre veien. Du kan i teorien få han til å gjøre akkurat det du vil!
8. Han har lest ALLE bøkene i verden. Dette er kanskje det mest imponerende! Han sitter på ekstremt mye kunnskap og kan fortelle om det meste på et blunk.
9. Han er veldig lite kritisk. Noe som er skikkelig deilig tidvis.
10. Han er genial på se mønstere og gjette seg frem til riktig svar basert på disse. Eller noe som ser ut som riktig svar. (Det er jo problemet da)

Det største problemet med Manipulative Mons.

Våre svakeste sider er ofte en refleksjon av våre beste sider. Og motsatt.

Det samme gjelder Mons. Hans beste sider har noen ekstremt store nedsider.

Det største problemet er at han skikkelig manipulativ. Han er desperat etter å bli likt av deg og vil gjøre hva som helst for å fortsatt være kompisen din.

Du kan aldri stole på han.

Joda, han snakker kanskje "sant" 90% av tiden (i teorien). Men det er umulig å vite når han lyver, fordi han er så forbanna sjarmerende!

Og det at han har lest alle bøkene i verden betyr ikke at han er særlig smart.

Problemet er at han synes alle bøker han leser er bra og like troverdige. Han har ingen kritisk. Enten det er Hitlers "Min kamp", "Tenke fort og langsomt" av Daniel Kahneman, eller en lang instapost av Gwyneth Paltrow.

Jo oftere han har lest noe, jo mer vil han tro på det. Og siden verden er full av misinformasjon – og stadig blir fylt opp av enda mer takket være folk som Manipulative Mons, blir det enda farligere å stole på han!

Og selv om du kan lett kan påvirke og manipulere Manipulative Mons, så kan andre også gjøre det. Andre folk som har skikkelig fæle intensjoner.

Slik kan strukturert innhold sørge for at "Manipulative Mons" likevel kan være nyttig

Okei, hva skal vi gjøre med Manipulative Mons? På ene siden er han helt sinnsykt nyttig.

På den andre siden er det ekstremt mye som kan gå galt om du stoler på ham.

Svaret er selvfølgelig... (gjett en gang)... strukturert innhold!

Okei, ÅPENBART er ikke dette hele løsningen, men nyansene og fallgruvene får vi ta en annen gang.

Men her hvordan det fungerer enkelt forklart.

Slik temmer du "Manipulative Mons" med strukturert innhold

Vi har etablert at "Manipulative Mons" (KI-en) er en sjarmerende, lynrask og veltalende assistent... som du aldri kan stole på. Han er full av fordommer fra bøkene han har lest (treningsdataene), og han er desperat etter å gi deg et plausibelt svar, selv om han må dikte det opp.

Å slippe ham løs på dine ansatte eller kunder er som å ansette en notorisk løgner som kundeservicemedarbeider.

Men hva om vi kunne utnytte de utrolige talentene hans (språkforståelse, mønstergjenkjenning, formuleringsevne) uten å utsette oss for de katastrofale svakhetene hans (hallusinasjoner, bias, upålitelighet)?

Det er nøyaktig det strukturert innhold lar oss gjøre.

Vi "sparker" ham ikke. Vi gir ham en ny, strengt definert stillingsinstruks. Vi lenker ham fast til vårt eget, pålitelige innholdsunivers og tvinger ham til å jobbe etter våre regler.

For å temme Mons og gjøre ham til en ekte super-assistent, følger vi fire enkle prinsipper.

Prinsipp 1: Gi ham et "kart", ikke et "kaos"

Den største faren er at Mons "gjetter" basert på sitt eget, kaotiske minne (hele internett). Prinsipp 1 er å forby dette.

Vi tvinger ham til å jobbe i "åpen bok-eksamen"-modus. Men i stedet for å gi ham det "kaotiske biblioteket" (haugen med PDF-er og serverfiler), gir vi ham det "ordentlige biblioteket" – ditt strukturerte innholdsunivers.

Mons' "jukselapp" er ikke lenger en haug med rot; det er et krystallklart kart over hvordan all informasjon henger sammen (som at "Kunde A" er koblet til "Produkt X", som er koblet til "Sak 123").

Prinsipp 2: La "dumme" roboter gjøre den logiske jobben

Hvorfor bruke en uforutsigbar, "gjettende" KI til en jobb som krever 100% nøyaktighet? Prinsipp 2 er å la "dumme", 100% pålitelige roboter gjøre den kritiske jobben.

Når en bruker stiller et spørsmål, bruker vi kun en spesialisert Mons-klone ("Oversetteren") til å oversette det rotete menneskespråket til en presis, strukturert spørring til kartet.

Selve hentingen gjøres av en "dum" robot (en standard database-spørring). Denne roboten kan ikke hallusinere. Den følger bare stiene i kartet ditt. Den er 100% pålitelig, billig i drift og lynrask.

Prinsipp 3: Klon han og gi hver klone skylapper og egne detaljerte instrukser

Først etter at den "dumme" roboten har hentet de 100% korrekte, strukturerte faktaene fra kartet, slipper vi Mons til igjen – men kun i strengt avgrensede roller.

• Eksempel-rolle: "Kvalitetssjekkeren" En egen Mons-klone ser på de hentede faktaene og sjekker dem nådeløst mot brukerens opprinnelige intensjon. Dette fanger opp støy og kaster irrelevante resultater.
• Eksempel-rolle: "Formidleren" En siste klone får de ferdig validerte faktaene (f.eks. Bok: 'Rødstrupe') med én streng beskjed: "Ikke finn på noe. Ikke legg til noe. Bare gjør disse tørre dataene om til en hyggelig setning."

Prinsipp 4: Bygg et "kontrollrom" med nødbrems

Til slutt, vi stoler aldri blindt på systemet. Vi bygger ikke en "svart boks". Vi bygger et "åpent kjøkken" der det er ekstremt lett for et menneske å se over prosessen.

Hele prosessen logges og gjøres synlig. Et menneske kan alltid se nøyaktig hvilket spørsmål som kom inn, hvilken sti den "dumme" roboten fulgte i kartet, hvilke fakta som ble hentet, og hva "Formidleren" sa. Dette er den sporbarheten og det ansvaret som bygger ekte tillit.

Superkreftene du får ved å følge disse prinsippene

Når du slutter å håpe at KI er magisk, og heller bygger et system for pålitelighet basert på disse prinsippene, låser du opp de virkelige superkreftene:

• Du fjerner (de fleste) hallusinasjoner. Siden Mons er tvunget til å kun bruke ditt "faktakart" (Prinsipp 1), kan han ikke lenger dikte opp fakta. Den største risikoen er eliminert.
• Du kan svare på "koble-prikkene"-spørsmål. Fordi "kartet" ditt (databasen) er strukturert for å vise relasjoner, kan systemet enkelt finne "kunder i Norge" som bruker "Produkt X" og har "Sak 123".
• Du bygger ekte tillit. Ved å ha et åpent "kontrollrom" (Prinsipp 4), bygger du et system som er ansvarlig. Du kan bevise hvorfor et svar ble som det ble.
• Du sparer tid, penger og klimaet. Ved å la "dumme" roboter gjøre den tunge jobben (Prinsipp 2), sløser du ikke dyr og energikrevende KI-kraft på enkle, logiske oppgaver. Du får et system som er både smartere og mer effektivt.

Likevel: 100% kan vi aldri stole på KI. Men det kan vi ikke heller med mennesker som sagt.

Og mens Manipulative Mons nå kan gjøre alt dette roboterarbeidet, kan vi kanskje frigjøre tiden til smarte mennesker som kan finne enda bedre løsninger på alle disse problemene.

PS: Vil du se dette her i praksis?

En betaversjon i det minste? Sjekk ut innlegget om hvordan Sanitys nye AI-verktøy legger til rette for nøyaktig dette.

Fremtiden tilhører de som strukturerer innholdet sitt

Vi har snakket om biblioteker, databaser, AI og mye annet rart. Men la oss zoome litt ut og se på det store bildet.

Verden blir mer og mer digital. Informasjon er den nye valutaen. De som kan organisere, strukturere og utnytte informasjon effektivt kommer til å ha et enormt konkurransefortrinn.

Tenk på tech-gigantene – Google, Facebook, Amazon. Hva har de til felles? De sitter på enorme mengder strukturert data om oss, og de vet hvordan de skal bruke den.

Men nå – med moderne verktøy, innholdsplattformer som Sanity, og AI-assistenter – er denne superkraften ikke lenger bare forbeholdt gigantene.

Du kan også bygge ditt eget lille innholdsunivers. Strukturert. Gjenbrukbart. Kraftfullt.

Og når AI blir bedre og bedre (og det blir den), vil verdien av ditt eget strukturerte innhold bare øke.

De som fortsetter å bygge nettsider som "verdens verste bibliotek" – med informasjon spredt utover uten system eller struktur – kommer til å bli hengende etter. De vil fortsette å bruke utallige timer på å lete, kopiere, lime, oppdatere og frustrere seg.

Men de som tar seg bryet med å strukturere? De får superkrefter. De kan bygge nye løsninger på rekordtid. De kan personalisere opplevelser. De kan automatisere det kjedelige. De kan bruke AI på måter som faktisk gir mening.

De kommer til å vinne fremtiden.

Vil du ha superkrefter?

Vi i Kult Byrå brenner for strukturert innhold.

Vi har bygget utallige løsninger der strukturert innhold er selve fundamentet – fra presentasjonsgeneratorer til rapportverktøy til komplekse nettsider som lever og puster i takt med organisasjonens behov.

Og vi ser hver eneste dag hvilken forskjell det gjør. For redaktørene som plutselig får frihet til å publisere innhold overalt uten å måtte vente på utviklere. For organisasjoner som kan lansere nye tjenester på brøkdelen av tiden. For bedrifter som kan ta datadrevne beslutninger fordi informasjonen deres faktisk er strukturert nok til å analysere.

Er du mer nysgjerrig? Ta kontakt eller gå enda mer i dybden på alle mulighetene.

Velkommen til fremtiden. Den er strukturert.