"For komplisert" for en lærling? Kom igjen, folkens.

Vilde Serina Partapuoli

Kreativ leder

vilde@kult.design 47 37 11 26

Publisert: 11. november 2025

Strategi
◦
Om Kult Byrå

Vilde Serina Partapuoli

vilde@kult.design

Publisert: 11. november 2025

En historie om hvordan det offentlige Norge klarer å både kreve og forby lærlinger samtidig – og hvorfor det er på tide å skjerpe seg. Og ikke se så svart på det hele.

La oss snakke om spilleregler.

Vi i bransjen (design, utvikling, kommunikasjon) er ganske frustrerte over hvordan offentlige anbud fungerer. Ikke bare litt frustrerte – genuint, dypt, inderlig frustrerte.

Kravspesifikasjoner som bryter med sunn fornuft. Datasystemer designet av sadister. Den evige gleden av å forklare (igjen og igjen) at vi dessverre ikke kan levere arbeid gratis.

Men vi biter tennene sammen. Vi følger reglene. Selv om det koster oss, byråene og samfunnet som helhet enorme mengder ressurser og tid. Og selv om denne måten å gjøre ting på kan føre til helt katastrofale resultater. (Vi ser på deg, Helseplattformen.)

For sånn fungerer demokratiet, ikke sant? Vil du ha en endring, må du bruke de demokratiske kanalene. Så må man følge spillereglene i mellomtiden.

Så må man jo forvente at de som utlyser gjør det samme, ikke sant?

(Du vet, de som mottar offentlig støtte og våre skattepenger og alt det der. Og spesielt de som sier at de er opptatt av "bærekraft" og "inkludering".)

Men neida. Loven gjelder ikke for alle. "Inkludering" gjelder ikke lærlinger.

Og den kampen har vi lyst til å ta.

For nå er vi lei av å se at de som lager reglene, er de første til å bryte dem. Og spesielt provoserende: Når offentlige aktører smykker seg med flotte ord som "bærekraft" og "inkludering", ikke bare bryter loven – men aktivt jobber for å ekskludere lærlinger fra å... lære. (Jepp).

Så vi har begynt å si fra. Heldigvis skyldes det ofte uvitenhet, og de fleste tar ansvar og rydder opp.

Men ikke alle. I stedet blir skattepengene de mottar i støtte brukt til å hyre inn dyre advokater, som igjen kommer med absurde bortforklaringer om hvorfor loven ikke gjelder dem.

Spesielt rart er det, når det i denne saken beviselig er feil at lærlinger gjør et prosjekt verre. Det er jo faktisk motsatt.

Nok er nok. Derfor gikk Sigurd ut i media og klaget inn Doga (Stiftelsen Design og arkitektur Norge) da de mente nettsideprosjektet deres var for "spesialisert" for en lærling.

Resultatet? En knusende seier i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Mic. Drop. 😎

Faksimile fra Kode24 med sak om at Kult Byrå fikk medhold i sak om manglende krav om lærlinger.

Her er saken

Tenk deg at et sykehus, til tross for å være pålagt av loven sa: "Nei, medisinstudenter kan ikke få praksisplass her. Dette er for kompliserte oppgaver. Vi trenger leger med minst ti års erfaring."

Absurd, ikke sant? Hvordan skulle da noen noensinne bli lege?

Men dette er nøyaktig logikken vi møter i offentlige anbud for design- og utviklingsprosjekter. Gang på gang.

Demokratiet har bestemt det slik

Det er ikke bare fordi det er en hyggelig ting å gjøre. Å inkludere lærlinger i offentlige anbud er faktisk et lovkrav.

Bakgrunnen er enkel: Norge har i flere tiår slitt med å få nok læreplasser til alle ungdommer som ønsker å ta yrkesfag. Det et et stort samfunnsproblem.

Samtidig bruker det offentlige Norge milliarder av skattepengene våre på å kjøpe inn tjenester – inkludert design, utvikling og kommunikasjon.

Så demokratiet bestemte: Hvis det offentlige skal bruke folks skattepenger på å kjøpe tjenester, må leverandørene bidra med læreplasser. Det er logisk. Det er rettferdig. Og det er, som sagt, lov.

Selv om loven sier at man skal bruke lærlinger i offentlige anbudsprosjekter over en viss størrelse, så er det mange offentlige aktører som pussig nok mener at de ikke trenger å følge denne loven.

Løft blikket: Det handler om noe større

Som Debatten løftet opp denne høsten, så står nå ekstremt mange dyktige unge mennesker – med kompetanse for Norge trenger i fremtiden – utenfor arbeidslivet.

Istedenfor å bidra inn i fellesskapet, generere verdier for samfunnet og bygge fremtidens Norge, så bruker mange av dem tiden sin på å skrive ufattelig mange søknader – eller lete etter febrilsk etter den ene utlysning som ikke krever denne "2 års erfaring".

Resultatet er enorme mengder sløste ressurser for samfunnet, unge som mister selvtillit og flere som ender opp med å måtte fra støtte av NAV. Noe vi alle taper på.

Problemet for arbeidsgivere? Virkeligheten er annerledes enn skolebenken

Hvorfor putter arbeidsgivere denne "minimum 2 års erfaring" inn i alle søknader da? Vel, arbeidsgivere vet at uansett hvor mye utdanning du har, så er virkeligheten ofte er annerledes enn skolebenken.

Det kan kreve tid og ressurser (som man ikke kanskje har) før resultatene kommer og den nyansatte går "i pluss" i regnskapet.

💪 Lærlinger og lovkravet er faktisk en ganske genial løsning på problemet

Lærlingordningen er faktisk en ganske genial og elegant løsning på dette problemet. Takket være ordningen, så kan flere unge både få denne "2 års erfaringen" de trenger, samtidig som bedriften kan ta seg god tid med opplæringen – uten det enorme presset med å få den nyansette til å gå i pluss så fort som mulig.

Hvordan lærlingordningen fungerer

Obs: Lærlingordningen kan fungere litt ulikt avhengig av fag, men dette er sånn vi har fått det forklart og opplevd det selv – med de lærlingene vi har hatt oss oss.

Det første året skal du investere masse tid i lærlingen. Fordelen er at du som arbeidsgiver kan "forme" en fersk arbeidstaker til å bli ekstra god på det samfunnet, markedet eller byrået selv trenger nå. Lærlingen starter på en lav sats, og denne økes hvert halvår – etter .

Joda, du må investere mye tid i å følge opp. Og det er ikke alltid like lett i en byråhverdag – men heldigvis finnes det opplæringskontorer som hjelper. De kan bistå med mye av det administrative og faglige oppfølgingsarbeidet. Lærlingen deltar på kurs, får veiledning, og følges tett opp.

Det andre året har lærlingen høyere lønn. Og det er her du som arbeidsgiver virkelig vinner på det. Har du gjort en god jobb, så er lærlingen nå ekstremt verdifull for bedriften – mer selvgående, effektiv, og integrert i teamet.

Alt det administrative kan fortsatt opplæringssenteret ta seg av. Og så blir man stadig fulgt opp gjennom hele perioden – både av opplæringssenteret og av bedriften selv.

Det er en vinn-vinn-deal.

Dessuten kan man overlate store deler av opplæringen til de som spesialiserer seg på akkurat dette: Nemlig opplæringskontorene som Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon, som vi bruker.

Men det er ikke den eneste grunnen.

Spoiler: Lærlinger øker kvaliteten til hele teamet – og kan ofte levere bedre enn de mest erfarne på teamet

Det beste av alt? Team som har med lærlinger blir beviselig bedre.

Fordi det å ha lærlinger ikke er veldedighet. Det er en knallhard strategisk fordel. Både for byrået som ansetter OG for de mottar sluttproduktet som blir produsert.

Dette er ikke bare noe vi selv har erfart. Flere studier, som en en Fafo-rapport om innovasjon peker på akkurat dette: Fagarbeidere er helt sentrale for erfaringsbasert innovasjon. Det er de som står i det, som ser de små, daglige forbedringspotensialene. En lærling er en turboladet versjon av dette.

Det er ofte ikke kompetanse, men erfaring lærlinger (og samfunnet) mangler

Det mange lærlinger mangler er ikke evner, kunnskapen og kompetansen.

De mangler ERFARING med hvordan å bruke dette i arbeidslivet. Og fordi de mangler erfaring, så komme de seg heller aldri inn i arbeidslivet. Så blir mange demotiverte, arbeidsuføre og mister selvtillit.

Her er noen konkrete og realistiske situasjoner, basert på Sigurds erfaring som sensor på flere IT-lærlingsprosjekter og vår egen erfaring med å ha med lærling på teamet.

Den geniale utvikleren som mangler erfaring med å samarbeide med andre

En lærling kan være en genial utvikler som allerede kan kode ganske avansert ting alene.

Det de mangler er erfaring med å gjøre dette i et større system, eller å samarbeide med et annet team som også skal bruke og forstå koden.

De må også lære seg å ta hensyn til flere elementer, for eksempel SEO, universell utforming, sikkerhet – eller bare det å forklare dette til en ikke-teknisk kunde.

Designgeniet som utklasser resten av teamet, men må lære seg å jobbe med kunder

En lærling kan være et GENI på designfronten, være ekstremt god på å lage logoer, utklasse alle oss andre i Adobe-programmene, eller ha ekstremt mange "triks" for hvordan man kan AI effektivt i en designprosessen.

Men det mangler kanskje det som handler om å presentere arbeidet sitt for en kunde – eller hvordan bearbeide tilbakemeldinger.

UX-eksperten som kjenner flere rammeverk enn temaet, men som må lære seg å utnytte de i et "ekte prosjekt" med begrenset budsjett

En lærling kan ha fått testet mange ulike rammeverk og metoder for å jobbe med UX og brukertesting, og kan ha hatt tid på skolen til å jobbe grundig og metodisk med dette hele veien.

Men i virkeligheten må vi jobbe med begrensede budsjetter og prioriteringer. Da trenger de kanskje erfaring med å vite når man skal bruke de ulike verktøyene og få erfaring det å prioritere – eller jobbe effektivt for å oppnå det samme.

Men gjett hvem som har erfaring? Jo, det er teamet rundt lærlingen. De utfyller med erfaring og kompetansen som lærlingen mangler – og passer på, kvalitetssikrer og veileder steg for steg i hele prosessen.

Som IT-avdelingen hos UiO også understreker, det er faktisk en "vinn-vinn" situasjon for alle parter. Lærlingen, kollegaer, arbeidsgiveren og samfunnet.

Så hvorfor kjempes det så innbitt mot å gjøre det enkelt for lærlinger å lære?

Ikke bare sier loven at lærlinger skal med i offentlige anbud over en viss størrelse. Dessuten blir det også bedre resultater i de teamene som har med lærlinger.

Så hvorfor er det flere offentlige aktører, støttet opp av midler fra felleskassen, som kjemper så innbitt mot dette kravet da?

Det lurer vi også på! 🤔

Når "inkludering" ikke gjelder lærlinger

Det er noe dypt ironisk i at organisasjoner som smykker seg med flotte ord som "bærekraft" og "inkludering" plutselig glemmer hva disse ordene betyr når det kommer til lærlinger.

Bærekraft handler ikke bare om miljø. Det handler også om å gi unge en vei inn i arbeidslivet. Å bygge kompetanse for fremtiden. Å ta samfunnsansvar.

Inkludering handler om å gi folk muligheter. Om å åpne dører. Om å ikke la perfeksjonisme og frykt stå i veien for at nye generasjoner får sjansen sin.

Men når det kommer til lærlinger? Da er det plutselig for vanskelig. For spesialisert. For mye styr.

5 myter om lærlinger (som må dø nå)

Denne saken handler ikke bare om Doga. Men den handler om en rekke aktører som vi det siste året har jobbet hardt for å unnslippe kravene.

Virkelig, fellesskapets midler brukt på å hyre inn dyre advokater – som igjen repeterer mange myter som nå må knuses en gang for alle.

La oss gå i gang.

Myte #1: "Prosjektet er for komplisert for lærlinger"

Virkeligheten: Dette er som å si at et sykehus er for komplisert for medisinstudenter.

Lærlinger skal selvfølgelig ikke gjennomføre hele prosjektet alene. De skal delta for å lære, veiledet av resten av teamet. Hvis dere har rutiner for kodegjennomgang og kvalitetssikring (noe enhver seriøs utviklingsbedrift har), så er kvaliteten sikret uansett.

Store, tunge teknologibedrifter som Equinor, Telenor, NRK, UiO og SPK bruker lærlinger.

Er virkelig deres informasjonsnettside mer komplisert enn det NRK driver med?

Kom igjen.

Jeg begynte å lage nettsider på 10-åring på barneskolen. De tingene som er komplisert og vanskelig, kommer aldri en lærling til å ha ansvar for alene.

Myte #2: "Det er kun folk med 2 års erfaring i arbeidslivet som kan tilføre verdi til ett prosjekt"

Tenk tilbake. Har du noensinne opplevd at du visste noe som læreren din ikke visste?

I vår bransje går utviklingen ekstremt fort – og det er mange ting å lære. Og derfor er det ganske vanlig å oppleve at eleven må ta over fordi læreren kommer til kort.

Enten fordi de har brukt mer tid i et spesifikt verktøy eller en ny teknologi som læreren ikke har hatt tid til å sette seg inn i.

Dessuten så har demokratiseringen av teknologi ført til at mange allerede fra barneskolen begynner å lære seg det å kode, lage nettsider, youtube eller lage kule "skins" til spillene sine i Adobe-programmene. Eller noe lignende.

Vet du hva gode lærere gjør? De sier ikke: "Slutt med det der! Du må gjøre det akkurat på samme måte som da jeg gikk på skolebenken for 30 år siden.".

De blir istedenfor entusiastiske og ber eleven om å dele kunnskapen sin med resten. Og gjerne om å lære det bort til læreren selv.

Og akkurat dette gjelder i arbeidslivet (og spesielt vår bransje) også!

I mange tilfeller kan lærlinger ha MER kunnskap, innsikt eller erfaring enn det oss andre har. Og de gjør teamet bedre.

Gjelder spesielt i teknologibransjen hvor utviklingen går så fort at lærlingen ofte henger bedre med enn de erfarne

Dette er spesielt viktig å forstå i en design- og teknologibransje der teknologien utvikler seg så raskt som den gjør.

For det første så gjør demokratiseringen av teknologi at ender mange opp i denne bransjen fordi de begynne å fikle med koding, design, photoshop, spillutvikling og det å lage nettsider helt fra barneskolen av.

Teller ikke den erfaringen?

Ikke minst, det at en person kommer "senere" inn i et fagfelt, kan også bety at de starter med mer fornuftige evner. Ofte har lærlingene hos oss tilført kunnskap og nye verktøy som ikke vi hadde kjennskap til.

Som vi ikke har hatt tid til å sette oss inn i ennå, fordi vi må få resten av bedriften til å gå rundt.

Myte #3: "Det finnes ingen lærlinger som kan bidra i design- og nettsideprosjekter"

Virkeligheten: Dette er direkte feil. Det finnes faktisk tre lærlingfag som er skreddersydd for akkurat dette:

(PS: Les gjennom disse, og forklar veldig gjerorfor ingen av disse kan rollene kan bidra i et nettsideprosjekt)

IT-utviklerfaget

Læreplanen for IT-utviklerfaget dekker kjerneelementer som:

Koding og utvikling
Sikkerhet og personvern
Planlegge og utvikle løsninger som er energieffektive og bærekraftige
Utvikle brukergrensesnitt med universell utforming
Videreutvikle løsninger for å ivareta brukernes behov

(Høres det kjent ut? Det er fordi det er nøyaktig det dere etterspør i anbudene deres.)

Mediedesignfaget

Som lærling i mediedesignfaget jobber du med visuell kommunikasjon, design og produksjon av medierelaterte produkter, tjenester og brukeropplevinger i digitale og fysiske rom.

Læreplanen dekker:

Visuell kommunikasjon og formspråk rettet mot definerte målgrupper
Idéarbeid og kreative prosesser
Design og publisering innenfor budsjett og tidsfrister
Medieteknologi og hvordan teknologiske valg påvirker brukeropplevelse
Lover og regler ved design og publisering

Lærlinger i dette faget skal kunne:

Utvikle, tilpasse og produsere design til ulike medieflater, format og målgrupper
Designe og produsere grafikk, presentasjoner og visuelle framstillinger
Nytte ulike teknikker og visuelle virkemidler i design
Bruke gjeldende regelverk for produksjon og publisering

Innholdsproduksjonfaget

Som lærling i innholdsproduksjonsfaget jobber du med å lage innhold i produksjoner til de digitale flatene virksomheten bruker. Du må finne nye måter å formidle budskapet på til brukerne, både eksternt og internt.

I staten jobber lærlinger i innholdsproduksjon ofte i kommunikasjonsavdelinger. Her får du jobbe med produksjon til ulike kanaler – for eksempel sosiale media, e-læringskurs eller nettsider. Du er med på å sette regien i filmproduksjon, og jobber på tvers med dyktige fagpersoner med ulik kompetanse.

Læreplanen dekker:

En hel produksjonsprosess
Lovverk, som universell utforming i praksis
Ideer og konsept
Planlegging, koordinering og estimering av ressurser
Design og produksjon av ulike virkemidler
Etterarbeid, markedsføring og evaluering

Så nei, argumentet om at "det finnes ingen lærlinger som kan dette" holder ikke.

Myte #4:"Vårt prosjekt er så unikt uforholdsmessig teknisk vanskelig at en lærling ikke kan bidra"

Virkeligheten: Man trenger ikke mastergrad og ti års erfaring for å lage en React-komponent, kvalitetssikre SEO, mobiltilpasse et design eller teste universell utforming.

Det er rart det der. Vi elsker å hylle unge folk som gründere som oppnår suksess tidlig. Men når det kommer til offentlige anbud, skal plutselig alle ha mastergrad?

Ved å kreve mastergrad for alle prosjektdeltakere, samtidig som loven krever lærlinger, har dere skapt en Catch-22 som gjør det umulig for oss å følge reglene.

Gratulerer.

Hvorfor dette er helt absurd tullete å tro

Det er EKSTREMT mye misforståelser knyttet til hvor vanskelig det er å kode.

Sannheten er dette: Det å kode er ekstremt enkelt i prinsippet. Virkelig!

Det ser gresk og skummelt ut for noen som ikke kan det. Men å kode er i prinsippet det samme som å fortelle en EKSTREMT dum person nøyaktig hva den skal gjøre, og bryte det ned steg for steg.

Dette er hvorfor AI-modeller kan være så ekstremt effektive kodepartner – som gjør jobben for deg.

At koding egentlig i mange tilfeller er ekstremt enkelt, er jo også grunnen til at AI nå helt oppriktig allerede nå er i ferd med å erstatte utviklere flere steder.

Nei, AI alene kan selvfølgelig ikke gjøre det. Men en erfaren utvikler kan bli enormt mye mer produktiv alene – uten at det går utover kvaliteten. (Gitt at man bruker det riktig, såklart)

Hva som faktisk er vanskelig med kode- og nettsideprosjekter

Det som er vanskelig med å kode eller å bygge en nettside er ikke det å kode en "knapp" eller hver individuelle bit.

Se for deg dette: Hver "legokloss" er egentlig ganske enkel. Det som er ekstremt vanskelig er å sette sammen alle de individuelle legoklossene på en måte som ivaretar veldig mange hensyn på en gang.

Ikke minst: Å lage det overordnede "kodemiljøet" som automatiserer mye av disse tingene, eller som automatisk kvalitetssikrer koden, eller legge opp til "regler" som gjør at en utvikler ikke kan pushe kode som bryter med interne retningslinjer, universell utforming, eller andre ting.

Men hør: De bitene vil det aldri være en lærling som har ansvar for å sette opp. Også i de tilfellene der de på slutten av en læreperiode i en eksamensoppgave eller mindre prosjekt har hovedansvaret for å kodingen.

Som rege så

En lærling vil lære seg å jobbe med og utføre en og en "legokloss". Automatiserte regler, "code reviews" der både AI-agenter og seniorutviklere går gjennom all koden er også selvsagt (det gjelder forsåvidt også for erfarne utviklere – code reviews gjøres på alle nivåer).

Tro meg: Det er mange ting med utvikling som er ekstremt komplisert. Men det er hovedsakelig samspillet, det overordnede systemet – ikke de individuelle bitene. Det er selv vanskelig for erfarne folk.

Derfor har vi og de fleste andre som tar utvikling seriøst mange integrerte systemer for å sørge for at resultatet blir bra likevel.

Fun fact: Grunnen til at flere hos oss i Kult Byrå har endt opp med å gå fra designere til å bli utviklere, er at det å være utvikler på mange måter er EKSTREMT mye enklere enn det å være grafisk designer.

Ikke minst fordi folk tror at det du driver med er veldig mye vanskeligere enn det det egentlig er, og du får naturlig nok mer respekt som fagperson.

Komisk nok.

Myte #5: "Lærlinger stjeler tid og ressurser og gjør at teamet skaper dårlig resultater"

Virkeligheten: Tvert imot.

Det å få med perspektiver fra yngre og mer uerfarne gjør løsningene bedre. De stiller de "dumme" spørsmålene som får oss til å revurdere hvorfor vi gjør ting på en bestemt måte. De kommer med friske øyne på prosesser vi har gjort på autopilot i årevis.

Og om noe går skjevt? Da er det lærebedriften som har sviktet i kvalitetssikringen – aldri lærlingen. Vi som tar inn lærlinger har ansvar for å sikre kvaliteten. Det er sånn det fungerer.

Dessuten er det bare en myte at bedriften som ansetter lærlingen sitter alene med ansvaret her. Systemet med opplæringskontorer (som Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon – OSVK) er designet spesifikt for å håndtere det administrative.

De sikrer at lærlingen følger godkjent læreplan, bistår med oppfølging, og tar seg av det byråkratiske.

Om man selv ikke har tid til å ta en del av opplæringen, tilbyr opplæringssentrene en rekke kurs som tar seg av dette.

Og takk gud for det! For jeg har bedre ting å bruke tid på enn å forstå eller forklare hvordan et grusomt verktøy PowerPoint henger sammen.

Hvorfor lærlingordningen er noe alle burde heie på

Lærlingordningen er en fantastisk måte å komme inn i arbeidslivet på – og alle vinner på det.

Samfunnet vinner ved at flere kommer inn i arbeidslivet – også de som ønsker å lære gjennom mer praktisk erfaring.

Lærlinger vinner fordi de får mer ekte, relevant kunnskap – det markedet faktisk trenger akkurat nå. De kan gå på skole mens de får lønn, og de slipper å sitte i forelesningssaler og lure på "når skal jeg noensinne få bruk for dette?"

Bedrifter vinner fordi de får tilgang på motiverte, ferske talenter som de kan "forme" til å bli ekstra gode på det samfunnet, markedet eller bedriften selv trenger nå.

Men viktigst av alt: Vi leverer bedre kvalitet av å ha med en lærling på teamet.

Vår erfaring med lærlinger

Vi har vært lærebedrift i 6 år, og har hatt tre lærlinger hos oss i de årene.

I de første årene var det en fin løsning for oss for å få en ekstra person på teamet. Og med Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon i ryggen har vi fått trygge rammer, veiledning og enormt god støtte.

Men etterhvert har vi blitt skikkelig tilhengere av ordningen.

Som UiO også sier: Det føles virkelig ut som en "vinn-vinn" situasjon for alle parter.

Fra arbeidsgiverperspektivet har det gitt oss enormt mye verdi (og mye god ledererfaring på veien). For lærlinger som av ulike årsaker ønsker å gå den veien, så kan de tjene penger mens de går på skole.

Ikke minst: Som de politisk engasjerte og idealistiske gjengen vi er i Kult Byrå, ser vi det å gjøre det lettere for unge å få en alternativ vei inn i arbeidslivet og bransjen som en utrolig fin og viktig ting å legge til rette for.

Lærlinger øker kvaliteten til hele teamet – og kan ofte levere bedre enn de mest erfarne på teamet

Ok, til kjernepunktet. Hvorfor er vi så gira på dette?