Brukeropplevelse

Universell utforming for trykksaker

Fargekart. Foto.

Det kurses mye i universell utforming for digitale tjenester for tiden. Fra og med 1. januar 2021 må nemlig alle nettsider, apper og automater oppfylle kravene for universell utforming.

Hva er universell utforming?

Universell utforming vil si å gjøre noe tilgjengelig for alle. I praksis betyr det å utforme produkter og omgivelser slik at alle kan bruke dem.

Digitale tjenester skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå, sier Tilsynet for universell utforming av ikt.

Forskriften peker på minimumskrav for nettløsninger. Dette er krav vi faktisk har hatt i Norge siden 2014 – men da gjaldt forskriften kun nye løsninger. Fra 2021 gjelder kravene alle løsninger. 

Men hva med det ikke-digitale? Hva med trykksaker?

Selvom regelverket gjelder for digitale tjenester, ønsker vi jo ikke å utelukke noen i papirform heller. For det er jo ikke nødvendigvis sånn at en som for eksempel er fargesvak ser noe bedre på papir enn på skjerm…

We got you!

Løsningen? Ha noen av kravene for universell utforming i bakhodet også når du designer trykksaker.

Videre følger noen råd i samsvar med uutilsynet.

Bevisst bruk av farge og kontrast

Det er ikke bare fargeblinde mennesker som er utsatt for lave kontraster. Fargesvake vil også slite med å skille enkelte farger fra hverandre, spesielt rød/grønn-kontraster. Rødlig skrift mot grønn bakgrunn vil rett og slett ikke være synlig, eller er vanskelig å skille fra hverandre.

Ved å aktivt bruke en kontrastsjekker som følger WCAG 2.0 (Web Content Accessibility Guidelines) når du velger ut, og kombinerer, farger i designet kan man få en pekepinn på hvor god kontrasten er for fargesvake.

For helt ærlig, hva er poenget med å designe noe som ekskluderer en stor del av befolkningen?

Stor nok tekststørrelse

Å lese trykksaker med for liten tekststørrelse er irriterende for de fleste, men for synshemmede kan det være direkte vanskelig. Lange tekster blir mer lesevennlig ved å bruke skriftstørrelse 13 eller 14 på papir.

Side fra bok med to ulike fonter. Teksten i fokus er skrevet med kun store bokstaver. Foto.

Linjeavstand

Linjeavstand sørger for at ord og setninger får nødvendig luft over og under seg. Sørg for at denne er satt til i hvert fall 1,5 punkt.

Dysleksivennlige fonter

Mennesker med dysleksi har også stort behov for universell utforming. Ved digitale tekster vet vi at fonter uten seriffer kan gi bedre lesbarhet, og Statped klassifiserer faktisk Arial, Verdana eller Calibri som dysleksivennlige.

Fonter med høyere x-høyde oppfattes som lettere å lese også på papir, fordi bokstavene rett og slett blir tydeligere og større når skriftstørrelsen øker, sammenlignet med mer komprimerte fonter med lav x-høyde.

To eksempler på fonter med ulik X-høyde. Akkurat Regular: "Dette er en font med høy x-høyde". Mr Eaves Book: Dette er en font med lavere x-høyde. Den siste er mer komprimert og "tykkere" samenlignet med Akkurat som fremstår høyere og slankere.

Papirtype

Hvis en papirtype er for blank eller glossy vil blekket som er trykket på papiret være vanskeligere å lese. Dette fordi det skaper gjenskinn fra lyskilder som forstyrrer teksten. Velg derfor ubestrøket papir, eller papir med en lavere glansgrad.

A4 ark. Foto.

Hierarki

Skap tydelig hierarki ved å plassere tekst og elementer som hører sammen, sammen. Ha større avstand mellom ulik informasjon, slik at det er lettere å skille hvilken informasjon som tilhører hva. Oversikt gir bedre flyt.

Bruk kolonner der det lar seg gjøre

Når tekst brer seg over et for bredt område, blir teksten tung å lese. I det man skal forflytte seg til neste linje med tekst, ser man ikke umiddelbart hvilken linje som faktisk er neste, som skaper forvirring.

Bruk derfor kolonner ved mye tekst og større flater, som gjør teksten bedre å lese – for alle. Ikke bare svaksynte eller de med dysleksi.

Tegnet smilefjes på bakken. Personer står rundt. Foto.