Fragmenterte sannheter
Nettsiden, PFU-basen og klageskjemaet levde i hver sin silo. Det betydde at en endring i Vær Varsom-plakaten måtte oppdateres manuelt flere steder, noe som økte risikoen for feil og motstridende informasjon.
Vi har samlet hele Norsk Presseforbunds univers i ett robust økosystem på Sanity. Ved å koble sammen nettsiden, PFU-basen og en ny intelligent klageveileder, har vi fjernet manuelle tidstyver, sikret datakvalitet på tvers og gjort presseetikken tilgjengelig for hele Norge.
2016 – (Forvaltning, drift og kontinuerlig videreutvikling av plattformen.)
Norsk Presseforbund (NP) forvalter en av demokratiets viktigste bærebjelker: den frie pressens etikk. Men det digitale fundamentet var i ferd med å slå sprekker. Organisasjonen satt på enorme mengder kritisk kunnskap – fra Vær Varsom-plakaten til tusenvis av PFU-avgjørelser – men informasjonen lå låst i et lappeteppe av gamle systemer som ikke snakket sammen.
Nettsiden, PFU-basen og klageskjemaet levde i hver sin silo. Det betydde at en endring i Vær Varsom-plakaten måtte oppdateres manuelt flere steder, noe som økte risikoen for feil og motstridende informasjon.
Fordi det gamle skjemaet var passivt og flatt, sendte folk inn klager på ting PFU ikke kan behandle (f.eks. saker som er foreldet eller ikke gjelder redaktørstyrte medier). Dette stjal hundrevis av timer med saksbehandlingstid årlig.
Arkivet med 6000+ historiske saker var en gullgruve for læring, men dataene var ustrukturert fritekst. Det gjorde det nesten umulig for journalister, studenter og forskere å finne presedens eller se mønstre i etikken uten dyp forkunnskap.
Vi løste utfordringen ved å slutte å tenke på «nettside», «database» og «design» som separate leveranser. I stedet bygget vi én sentral «innholdshjerne» i Sanity. Ved å sette opp en skreddersydd multi-site-løsning, koblet vi hovedsiden (presse.no) sømløst sammen med den PFU-basen vi tidligere hadde modernisert.
Nå flyter data fritt: En artikkel om etikk kan automatisk hente inn relevante fellelser fra arkivet ved hjelp av avanserte søke-API-er, og Vær Varsom-plakaten styres sentralt som strukturerte dataobjekter. Vi løftet også hele den visuelle identiteten for å sikre at det tunge faginnholdet faktisk er lesbart og tilgjengelig for alle – uansett skjermstørrelse.
Vi erstattet det gamle skjemaet med en logisk veiviser. Ved hjelp av «stopp-punkter» og pedagogiske spørsmål hjelper vi brukeren å kvalifisere sin egen klage før den sendes inn.
Med 6000+ saker holdt det ikke med standard søk. Vi implementerte Algolia for å gi lynraske treff, fuzzy search (som forstår skrivefeil) og avansert fasett-filtrering. Nå kan brukere drille seg ned på medium, felletype og årstall samtidig – uten ventetid.
Vi moderniserte den visuelle profilen med fokus på universell utforming (UU). Vi utviklet et ryddig designsystem som balanserer NPs faglige tyngde med moderne brukervennlighet, inkludert et helt nytt symbol for Vær Varsom-plakaten som tydeliggjør etikken i praksis.
Den nye plattformen har gitt Norsk Presseforbund en ryddigere arbeidshverdag, drastisk mindre manuelt arbeid og langt høyere datakvalitet. Ved å samle nettsiden, PFU-basen og klageprosessen i ett økosystem, har vi eliminert behovet for å oppdatere samme informasjon flere steder.
For brukerne – enten det er en stresset redaktør eller en fortvilet klager – fremstår organisasjonen nå som samlet, tydelig og hjelpsom. For administrasjonen betyr det at de kan bruke mindre tid på teknisk brannslukking og «feilvare», og mer tid på det som faktisk betyr noe: å forvalte og formidle presseetikken.
Det nye, intelligente klageskjemaet fungerer som et førstelinjefilter. Ved å veilede brukerne før innsending, har vi redusert antallet ugyldige klager betydelig. Dette sparer sekretariatet for hundrevis av timer med saksbehandling og avklaringsarbeid årlig.
PFU-basen har gått fra å være et tungt arkiv for spesielt interesserte, til å bli et lynraskt oppslagsverk. Takket være Algolia-søk og smart filtrering, finner nå både journalister, studenter og publikum frem til relevant presedens på sekunder.
Risikoen for utdatert informasjon er fjernet. Når en endring gjøres i «Vær Varsom-plakaten» i Sanity, oppdateres dette automatisk i klageskjemaet, i arkivet og på infosidene. Det gir en trygghet som er kritisk for en organisasjon som lever av tillit.
I PFU-basen jobber vi med noe av det mest krevende innholdet som finnes i et digitalt system: lange tekster, mange variabler, juridiske vurderinger, sakstyper, regelbrudd, datoer, aktører, publiseringsform, konklusjon og historikk.
Det er et minefelt av informasjon — og et mareritt å navigere i hvis strukturen ikke sitter.
Avansert filtrering er derfor ikke “nice to have”. Det er selve motoren som gjør basen brukbar.
Vi bygde et filtreringssystem som rydder i kaos, ikke legger på mer.
For PFU-basen utviklet vi en filtreringsmotor som kan håndtere enorme datamengder uten å knekke hverken hjernen til brukeren eller ytelsen i systemet.
Brukerne kan kombinere filtre på tvers av:
Alle filtre påvirker hverandre i sanntid — uten å låse deg fast.
Smartere filtrering betyr færre blindveier.
Vi fjernet klassiske brukerfeller:
– filtre som leder til null treff
– valg som glemmes
– overlappende logikk
– unødvendige kategorier
– inkonsekvent tagging
Brukeren får bare lov til å velge kombinasjoner som faktisk gir mening. Det høres banalt ut, men det er dramatisk viktig i et faglig system. Det betyr en ting:
Brukeren kaster ikke bort tiden sin.
Fra jurist til journalist – alle får det de trenger.
Filtreringssystemet treffer to helt forskjellige brukergrupper:
1. Fagfolkene:
Journalister, redaktører, undervisere og mediejurister som trenger presis praksis. De vil kombinere avanserte filtre på tvers av regelbrudd og historikk. Systemet gir dem kirurgisk presisjon.
2. Nye brukere:
Studenter, publikum og “folk flest” som ikke vet forskjellen på 4.14 og 4.1.
De får en forenklet vei inn – uten å måtte forstå alt det faglige i starten.
Én motor. To vanskelighetsgrader. Ingen ekstra forvirring.
Sanity som motor: struktur først, funksjon deretter.
Filtreringen fungerer så godt fordi vi bygget hele PFU-basen på en presis datamodell i Sanity:
Når strukturen er ren, kan filtreringen være smart.
Vi erstattet et passivt skjema med en intelligent, logisk veiviser som fungerer som en digital førstekonsulent. Ved å bryte ned det komplekse reglementet i enkle, trinnvise spørsmål, hjelper vi brukeren å kvalifisere sin egen sak før den sendes inn. Løsningen sjekker foreldelsesfrister, om mediet er redaktørstyrt, og om klageren er direkte berørt.
Dette fungerer som et effektivt filter mot «støy». Antallet feilinnsendelser har stupt, og saksbehandlerne får nå ferdig sorterte, relevante saker rett inn i fagsystemet.
Det kan potensielt spare administrasjonen for hundrevis av timer med manuelt avklaringsarbeid hvert år.
Med over 6000 historiske saker og en konstant strøm av nye avgjørelser, var standard CMS-søk ikke nok. Vi implementerte Algolia for å gi brukerne lynraske treff, skrivefeil-toleranse («fuzzy search») og avansert fasett-filtrering. Nå kan journalister og forskere kombinere filtre som årstall, medium, fellelse og paragraf for å finne presedens på millisekunder.
Tilpassede kort-design for hver av resultatene er også et viktig element for å gjøre det brukervennlig og raskt finne det du er ute etter.
Tilpassede kort-design for hver av resultatene er også et viktig element for å gjøre det brukervennlig og raskt finne det du er ute etter.
Dette løfter PFU-basen fra å være et passivt arkiv til å bli et proaktivt arbeidsverktøy. For fagmiljøet betyr det at kunnskapen er umiddelbart tilgjengelig, noe som hever kvaliteten på den offentlige debatten om presseetikk.
I stedet for å tenke på nettsiden og databasen som to separate siloer, bygget vi en avansert relasjonsmodell i Sanity. «Vær Varsom-plakaten» eksisterer nå som strukturerte dataobjekter, ikke bare tekst. Dette gjør at vi kan koble spesifikke paragrafer, PFU-avgjørelser, veiledningsartikler og klageskjemaet på kryss og tvers uten manuelt merarbeid.
Dette er «Create Once, Publish Everywhere» i praksis. Endrer man ordlyden i en paragraf, oppdateres den automatisk i klageskjemaet, i arkivet og på infosidene. Det eliminerer risikoen for motstridende informasjon og sikrer at Norsk Presseforbund alltid fremstår med én, oppdatert sannhet.
For PFU-basen og den nye hovedsiden kjørte vi tester i to spor:
– Ekspertgruppen bestående av journalister, redaktører og fagfolk
– Folk-flest-gruppen som aldri hadde sett siden før
Dette ga et brutalt ærlig bilde av hva som faktisk fungerte. Vi kombinerte raske tester i Lyssna, kvalitative intervjuer og live-observasjoner.
Når testene viste friksjon, justerte vi umiddelbart — og vi lanserte tidlig for å samle reelle datapunkter.
Vi utviklet en helhetlig designprofil som balanserer faglig tyngde med moderne brukervennlighet. Målet var å gjøre tungt, tekstbasert innhold lett å konsumere på alle flater – fra store skjermer til mobil. Vi ryddet i typografien, økte kontrastene for universell utforming (UU), og utviklet et eget symbol for Vær Varsom-plakaten for å tydeliggjøre etikken visuelt.
Resultatet er et designsystem som ikke bare ser bra ut, men som løser komplekse formidlingsbehov. Det gir brukerne ro til å lese lange tekster, og gir Presseforbundet et visuelt språk som bygger autoritet og gjenkjennelse i en digital hverdag.
Vi gikk bort fra statiske sider og skapte et dynamisk innholdsnettverk. Når en redaktør tagger en artikkel med «Vær Varsom-plakaten punkt 4.14», henter systemet automatisk inn relevante PFU-fellelser, statistikk og veiledere knyttet til akkurat dette punktet. Leseren får dermed hele bildet, uten at redaktøren trenger å kuratere innholdet manuelt hver gang.
Dette forvandler nettsiden fra en samling «døde» dokumenter til en levende kunnskapsbase. For brukeren betyr det at relevant informasjon alltid er ett klikk unna, og for organisasjonen betyr det at gammelt innhold får nytt liv hver gang det er aktuelt.
For å håndtere de strenge kravene til datakvalitet, bygget vi et skreddersydd Sanity Studio for redaktørene. Her er feltene for strukturert data (som paragrafer og årstall) tydelig skilt fra fritekst, med innebygde hjelpetekster og validering. Redaktørene får sanntidsvisning av hvordan innholdet vil se ut, og systemet varsler hvis kritiske koblinger mangler.
Dette minimerer risikoen for menneskelige feil i datagrunnlaget. Når systemet er intuitivt å bruke, blir datakvaliteten høyere, opplæringstiden for nye ansatte går ned, og terskelen for å publisere ny kunnskap forsvinner.
Dette minimerer risikoen for menneskelige feil i datagrunnlaget. Når systemet er intuitivt å bruke, blir datakvaliteten høyere, opplæringstiden for nye ansatte går ned, og terskelen for å publisere ny kunnskap forsvinner.
Samarbeidet med Norsk Presseforbund strekker seg over nesten et tiår, med drift, support, design og utvikling i samme løp. Vi tror ikke på «big bang»-lanseringer som forlates, men på kontinuerlig foredling. Gjennom smidighetsavtalen jobber vi tett på teamet deres, foreslår forbedringer før problemene oppstår, og bygger små, målrettede iterasjoner som gir reell verdi i hverdagen.
Dette gir Presseforbundet en digital partner, ikke en leverandør: et team som kjenner organisasjonen fra innsiden, følger utviklingen i fagfeltet tett og sørger for at plattformen alltid er oppdatert — teknisk, innholdsmessig og metodisk.
Vi har ikke bare løst dagens behov, men bygget grunnmuren for morgendagens muligheter. Arkitekturen er rigget for å støtte KI-baserte prosesser som automatisk tagging av saker (RAG-modell), intelligent kategorisering av innhold og prediktiv sortering av henvendelser.
Vi har ikke bare løst dagens behov, men bygget grunnmuren for morgendagens muligheter. Arkitekturen er rigget for å støtte KI-baserte prosesser som automatisk tagging av saker (RAG-modell), intelligent kategorisering av innhold og prediktiv sortering av henvendelser.
Dette gjør plattformen robust og skalerbar. Presseforbundet har nå et system som kan vokse i takt med teknologien, der KI fungerer som en «assistent» som tar seg av rutinearbeid, slik at de ansatte kan fokusere på de vanskelige etiske vurderingene.