Noen ganger skjer det noe magisk på internett.

Du skal bestille bord på en restaurant, og går inn på nettsiden deres.

Nettsiden lastes inn raskt, og “voilá!”. Der fant du både “Åpningstider” og “Book bord” på 2 sekunder.

Du bryr deg lite om estetiske matbilder, og historien til stedet akkurat nå – nå trenger du bare en adresse til stedet.

Når dette skjer, får jeg (som tross alt er ganske nerd på dette) den fantastiske følelsen av at denne nettsiden er jo laget for meg!

Når du forlater nettsiden, uten å ha brukt et fnugg av energi på å finne det du er ute etter – da har du fått oppleve brukerorientert design.

Brukeren i sentrum

Du har sikkert opplevd en printer, som har fantastisk mange funksjoner, men som er lite samarbeidsvillig når du skal bytte blekk. I mange tilfeller er det nemlig funksjoner og estetikk som bestemmer hvordan produkter ender opp med å bli.

Brukerorientert design handler om å sette personen som skal bruke produktet, i sentrum for design og utvikling. Det betyr at det er brukerens behov som styrer hvordan produktet skal fungere, og se ut. Funksjon og estetikk er kun viktig hvis det er viktig for brukeren.

Hvem er denne mystiske brukeren?

Av og til hører vi svaret “Alle”, når vi spør “Hvem skal bruke nettsiden din?”.

Å designe for “alle” er dessverre umulig, for den gjennomsnittlige “standardbrukeren” ligger faktisk låst i et hvelv i Geneve og blir kun tatt frem ved helt spesielle anledninger.

Faktum er at brukere er veldig forskjellige – tenk bare på hvordan du bruker internett i forhold til dine foreldre. Derfor er det viktig å segmentere brukerne og målrette seg mot flere ulike grupper.

For å kunne jobbe med brukerorientert design trenger man altså definerte brukere man skal rette seg mot. Retter man kommunikasjonen mot menn fra Oslo med god inntekt vil denne kommunikasjonen sjelden være like effektiv mot tenåringsjenter fra Bergen. For å starte med brukerorientert design må man altså definere brukerne.

Hvordan definere brukeren?

Det finnes flere måter å definere brukere på.

Hvis du kjenner dine egne kunder godt, kan det være lurt å ta i bruk personas og arketyper. Her lager man en fiktiv person, og blir kjent med alle aspekter av han eller henne.

Det kan være 14 år gamle Anne Marie fra Bergen, som bruker mye av dagen på Snapchat, og følger Sophie Elise sin blogg. Tenk deg: Hva er det hun spiser, hvem er hun forelsket i. Hvordan går det på skolen? Jo mer vi blir kjent med Anne Marie, jo mer “ekte” blir hun – og enklere å designe for.

Litt stereotypifisering blir det – og det er ikke sikkert det stemmer helt. Den eneste måten du kan vite noe helt sikkert er å sjekke.

Det beste er å brukerteste

Den beste måten å sjekke? Brukertesting, sammen med god gammeldags prat.

Inviter på pils og pizzakveld. Snakk med store og små, og få dem til å teste løsningen. Du vil få uvurderlig god kunnskap, samtidig som du blir bedre kjent med de som skal bruke løsningen. Be folk være helt ærlig, men husk at du ikke kan gjøre alle fornøyde.

Det viktigste er at folk synes det er enkelt å bruke produktet ditt. Det er ikke like viktig om Anne Marie liker fargen eller ikke.

Lær mer

Hvis du vil lære mer, anbefaler den kortleste og underholdene “Don’t make me think”, også kjent som en UX-bibel skrevet av Steven Krug.

Den anbefales enten du skal designe en app fra bunnen eller bare ta del i prosessen til det nye intranettet på jobben. Det er rett og slett en bok om brukeropplevelse skrevet for mannen i gata.

I boka finner du mye “best practices” som det heter for hvordan du skal designe ting på nett som gjør at brukeren forstår og finner det han/hun er ute etter. Det viktigste rådet jeg tok med meg fra boka som også er det vanskeligste er: “Get rid of half the words on each page, then get rid of half of what’s left.”