Hva er brukerorientert design?

Sigurd Heggemsnes

sigurd@kult.design

Publisert: 17. desember 2020

Noen ganger skjer det noe magisk pÄ internett.


Du skal bestille bord pÄ en restaurant, og gÄr inn pÄ nettsiden deres.

Nettsiden lastes inn raskt, og “voilĂĄ!”. Der fant du bĂ„de “Åpningstider” og “Book bord” pĂ„ 2 sekunder.

Hva er det brukere egentlig bryr seg om?

Du bryr deg lite om estetiske matbilder, og historien til stedet akkurat nĂ„ – nĂ„ trenger du bare en adresse til stedet.

NÄr dette skjer, fÄr jeg (som tross alt er ganske nerd pÄ dette) den fantastiske fÞlelsen av at denne nettsiden er jo laget for meg!

NĂ„r du forlater nettsiden, uten Ă„ ha brukt et fnugg av energi pĂ„ Ă„ finne det du er ute etter – da har du fĂ„tt oppleve brukerorientert design.

Brukeren i sentrum

Du har sikkert opplevd en printer, som har fantastisk mange funksjoner, men som er lite samarbeidsvillig nÄr du skal bytte blekk. I mange tilfeller er det nemlig funksjoner og estetikk som bestemmer hvordan produkter ender opp med Ä bli.

Brukerorientert design handler om Ă„ sette personen som skal bruke produktet, i sentrum for design og utvikling. Det betyr at det er brukerens behov som styrer hvordan produktet skal fungere, og se ut. Funksjon og estetikk er kun viktig hvis det er viktig for brukeren.

Hvem er denne mystiske brukeren?

Av og til hĂžrer vi svaret “Alle”, nĂ„r vi spĂžr “Hvem skal bruke nettsiden din?”.

Å designe for “alle” er dessverre umulig, for den gjennomsnittlige “standardbrukeren” ligger faktisk lĂ„st i et hvelv i Geneve og blir kun tatt frem ved helt spesielle anledninger.

Faktum er at brukere er veldig forskjellige – tenk bare pĂ„ hvordan du bruker internett i forhold til dine foreldre. Derfor er det viktig Ă„ segmentere brukerne og mĂ„lrette seg mot flere ulike grupper.

For Ä kunne jobbe med brukerorientert design trenger man altsÄ definerte brukere man skal rette seg mot. Retter man kommunikasjonen mot menn fra Oslo med god inntekt vil denne kommunikasjonen sjelden vÊre like effektiv mot tenÄringsjenter fra Bergen. For Ä starte med brukerorientert design mÄ man altsÄ definere brukerne.

Hvordan definere brukeren?

Det finnes flere mÄter Ä definere brukere pÄ.

Hvis du kjenner dine egne kunder godt, kan det vĂŠre lurt Ă„ ta i bruk personas og arketyper. Her lager man en fiktiv person, og blir kjent med alle aspekter av han eller henne.

Det kan vĂŠre 14 Ă„r gamle Anne Marie fra Bergen, som bruker mye av dagen pĂ„ Snapchat, og fĂžlger Sophie Elise sin blogg. Tenk deg: Hva er det hun spiser, hvem er hun forelsket i. Hvordan gĂ„r det pĂ„ skolen? Jo mer vi blir kjent med Anne Marie, jo mer “ekte” blir hun – og enklere Ă„ designe for.

Litt stereotypifisering blir det – og det er ikke sikkert det stemmer helt. Den eneste mĂ„ten du kan vite noe helt sikkert er Ă„ sjekke.

Det beste er Ă„ brukerteste

Den beste mÄten Ä sjekke? Brukertesting, sammen med god gammeldags prat.

Inviter pÄ pils og pizzakveld. Snakk med store og smÄ, og fÄ dem til Ä teste lÞsningen. Du vil fÄ uvurderlig god kunnskap, samtidig som du blir bedre kjent med de som skal bruke lÞsningen. Be folk vÊre helt Êrlig, men husk at du ikke kan gjÞre alle fornÞyde.

Det viktigste er at folk synes det er enkelt Ă„ bruke produktet ditt. Det er ikke like viktig om Anne Marie liker fargen eller ikke.

LĂŠr mer

Hvis du vil lĂŠre mer, anbefaler den kortleste og underholdene “Don’t make me think”, ogsĂ„ kjent som en UX-bibel skrevet av Steven Krug.

Den anbefales enten du skal designe en app fra bunnen eller bare ta del i prosessen til det nye intranettet pÄ jobben. Det er rett og slett en bok om brukeropplevelse skrevet for mannen i gata.

I boka finner du mye “best practices” som det heter for hvordan du skal designe ting pĂ„ nett som gjĂžr at brukeren forstĂ„r og finner det han/hun er ute etter. Det viktigste rĂ„det jeg tok med meg fra boka som ogsĂ„ er det vanskeligste er: “Get rid of half the words on each page, then get rid of half of what’s left.”

Bilde av Sigurd og Aksel i Kult ByrÄ