Hopp til hovedinnhold

Hvorfor maktmennesker investerer i merkevarebygging (og hvorfor det funker)

Bilde av: Vilde Serina Partapuoli

Vilde Serina Partapuoli

vilde@kult.design

Publisert: 25. november 2025
Noen som har på seg en Trump maske foran det hvite hus.

La oss starte med elefanten i rommet: Merkevarebygging høres ofte ut som fjas.

Det er lett å himle med øynene når markedsførere snakker om «purpose» og «kjerneverdier». Eller når ledelsen har investert flere millioner i et lang PDF-med fulle av tomme ord “synergi”, “dynamisk” og “bærekraftig”.

Samtidig, så er det en grunn til at Hermés kan selge en bagasjelapp i lær for 8 900 kroner – og at Qatar brukte et norsk statsbudsjett på et fotball-VM.

Det er en grunn til at Donald Trump er verdens mektigste mann.

Dette er historien om hvorfor de som ønsker makt og innflytelse, ofte investerer enormt mye i merkevarebygging.

Først: La oss gå tilbake til start – hva er en merkevare?

Mange tror at merkevarebygging bare handler om logo, farger og fonter – den visuelle identiteten. Men det er en farlig misforståelse.

En merkevare er ikke det du sier at du er. Det er det andre opplever at du er.

Tenk på det som summen av alle assosiasjoner, følelser og tanker folk har om deg eller bedriften din. Det er historien som fortelles om deg når du ikke er i rommet. Det er grunnen til at noen velger deg framfor konkurrenten – selv når produktene er nesten identiske.

Merkevaren din eksisterer i hodene til folk

Det geniale – og frustrerende – med merkevarer er at de ikke eksisterer i den fysiske verden. De eksisterer i hodene til folk. Coca-Cola er ikke bare en brun, søt væske; det er følelsen av sommer, nostalgi og glede. Apple er ikke bare elektronikk; det er status, enkelhet og kreativitet.

Dette er grunnen til at merkevarebygging er så kraftfullt: Du skaper ikke bare et produkt, du skaper en opplevelse og en følelse.

Merkevaren er løftet ditt til verden

På sitt mest grunnleggende er merkevaren din et løfte. Det er det du lover kunden hver gang de møter deg. Volvo lover sikkerhet. Red Bull lover energi og spenning. IKEA lover rimelige, funksjonelle møbler for alle.

Det visuelle – logoen, fargene, designet – er bare verktøy for å kommunisere dette løftet. De er ikke merkevaren i seg selv, men symboler som skal minne folk på hva du står for.

Når du forstår dette, forstår du også hvorfor merkevarebygging er så mye mer enn bare «pynt». Det er strategisk posisjonering som påvirker hver eneste beslutning i bedriften din – fra produktutvikling til kundeservice, fra prissetting til markedsføring.

Merkevarestrategi og merkevarebygging: Kort forklart

En merkevarestrategi er den overordnede planen for hvordan du vil at folk skal oppfatte deg eller bedriften din. Det er et bevisst valg om hvilken posisjon du vil ha i markedet, hvilke verdier du vil assosieres med, og hvilken historie du vil fortelle om deg selv.

Merkevarebygging er selve prosessen der du systematisk jobber for å skape disse assosiasjonene i hodene til folk. Det handler om å bygge en konsistent og gjenkjennelig identitet gjennom alt du gjør – fra visuell identitet og kommunikasjon til produktutvikling og kundeopplevelser.

Enkelt sagt:

  • Merkevarestrategi er kartet som viser hvor du vil.
  • Merkevarebygging er reisen for å komme dit.

Målet er å skape en mental snarvei i hodet til kunden, slik at de velger deg framfor konkurrentene – ikke bare basert på pris eller funksjon, men på grunn av følelsene og assosiasjonene de har til merkevaren din.

Hvorfor fungerer det?

Å lage “snarveier” i hodene til folk

Merkevarebygging handler dypest sett om å lage snarveier i hjernen til folk.

Hjernen vår er nemlig lat. Den vil helst slippe å ta kompliserte valg hele tiden. Når vi står i butikken og velger First Price-tannbørsten, gjør vi det ikke etter en grundig analyse av plastkvalitet. Vi gjør det fordi merkevaren har fortalt oss en enkel historie vi stoler på: «Dette er billig og bra nok».

En tydelig merkevarestrategi sørger for at du ikke sender ut motstridende signaler som forvirrer kunden. Uten en tydelig strategi blir du utydelig, og usikre folk tar sjelden sjanser på å kjøpe noe.

Hjernen din digger forutsigbarhet (og hater det motsatte)

For å forstå hvorfor en merkevarestrategi er så viktig, er det enklest å se på hva det ikke er.

Se for deg at du er på date. Personen foran deg har på seg en stiv, skreddersydd dress, men har valgt knallgule Crocs på beina. Han snakker varmt og lenge om hvor viktig dyrevelferd og veganisme er for ham, før han plutselig vinker på kelneren og bestiller en blodig biff.

Når regningen kommer, sier han med et bredt smil at han er en generøs type som elsker å spandere, men at han dessverre «glemte» lommeboka hjemme.

Blir du med på date nummer to? Neppe.

Du blir usikker. Hvem er denne personen egentlig? Hva står han for? Signalene spriker i alle retninger, og hjernen din (som hater å bruke unødvendig energi på å tolke kaos) stempler personen som «uforutsigbar» og sender deg rett ut døra.

Bedriften uten merkevarestrategi er som en advokat som møter opp i Crocs

Slik er det med mange bedrifter også. Uten en strategi blir markedsføringen tilfeldig og schizofren.

  • Det er bedriften som påstår de er «eksklusive», men som har en logo som ser ut som den er laget i Paint.
  • Det er banken som sier de er «nære og personlige», men som gjemmer telefonnummeret sitt på nettsiden.
  • Det er håndverkeren som snakker om «kvalitet i alle ledd», men som har en varebil som ser ut som en søppeldynge.

Dere blir den forvirrende daten. Og forvirrede kunder kjøper ikke.

Forvirring stjeler verdifull energi fra en overbelastet hjerne – og forutsigbarhet gjør det enklere å velge deg

Hjernen vår har en begrenset mengde energi tilgjengelig hver dag. Hver gang vi må stoppe opp og tolke motstridende signaler («sier de luksus, men ser billige ut?»), bruker vi mental energi. Det er utmattende.

En tydelig merkevarestrategi sørger for at dressen, skoene, maten og lommeboka stemmer overens.

Vi stoler på folk som er seg selv, uansett hvilken setting de er i. Og vi stoler på merkevarer som er det samme.

Hvordan gjentatt eksponering over tid alene lurer hjernen vår trill rundt

Hvorfor du nynner på sanger du egentlig hater

Når du er konsekvent over tid, skjer det noe magisk i hjernen til kunden. Jo oftere vi blir eksponert for et budskap som er likt hver gang, jo mer stoler vi på det.

Fenomenet kalles «the mere-exposure effect», og det er en av de mest robuste feilene i menneskehjernen (som vi markedsførere elsker å utnytte). Og Trump forsåvidt.

Kort forklart: Vi liker ting bare fordi vi har sett dem før.

Tenk på den nye poplåta du hørte på radioen. Første gang tenkte du «meh, kjedelig». Men etter at P3 har spilt den fire ganger om dagen i to uker, tar du deg selv i å nynne på den i dusjen. Du liker den ikke nødvendigvis fordi den er et musikalsk mesterverk, men fordi hjernen din har kategorisert den som «kjent» og dermed «trygg».

Det er her mange bedrifter feiler. De går lei av sin egen merkevare. De tenker «nå har vi brukt denne fargen i to år, vi må finne på noe nytt og crazy for å skape engasjement».

Men hver gang du endrer uttrykk, stil eller budskap, nullstiller du «kjent-meteret» i hjernen til kunden. Du tvinger dem til å bli kjent med deg på nytt. De som derimot tør å være kjedelig konsekvente år etter år, bygger en motorvei rett inn i underbevisstheten til folk.

En løgn gjentatt mange nok ganger blir til “sannhet” i hjernen

Det er en grunn til at Trump vinner valg etter valg, til tross for at faktasjekkere jobber overtid. Han har forstått noe grunnleggende om menneskehjernen som markedsførere har visst lenge: Gjenta en påstand ofte nok, og folk vil begynne å tro på den – uavhengig av om den er sann.

Dette fenomenet har et navn: illusjonen om sannhet. Forskning viser at jo oftere vi hører en påstand, jo mer sannsynlig er det at vi tror den er sann.

Selv når vi vet at påstanden er falsk, vil den gjentatte eksponeringen gradvis svekke vår kritiske sans.

Hvorfor? Fordi hjernen vår elsker snarveier. Når vi hører noe for tiende gang, tenker vi ubevisst: "Dette høres kjent ut, så det må være riktig." Vi forveksler gjenkjennelse med sannhet.

Merkevarebygging og propagandaens felles røtter

Dette prinsippet er like effektivt for bedrifter som for politikere:

  • Coca-Cola gjentar "Smaken av lykke" til vi faktisk føler lykke når vi åpner en brus
  • Apple gjentar "Think Different" til vi tror at en iPhone gjør oss kreative
  • Trump gjentar "Make America Great Again" til millioner føler nostalgisk lengsel etter en storhetstid som aldri egentlig eksisterte

Det er ingen tilfeldighet at Joseph Goebbels, Hitlers propagandaminister, sa: "Gjenta en løgn ofte nok, og den blir sannhet." Han forsto kraften i konsekvent repetisjon.

Hvorfor konsekvent merkevarebygging er så kraftfullt

Dette er grunnen til at konsekvent merkevarebygging fungerer så godt. Når du gjentar samme budskap, samme visuelle identitet og samme løfte igjen og igjen, bygger du ikke bare gjenkjennelse – du bygger troverdighet.

Det er også derfor det er så farlig å endre merkevaren din for ofte. Hver gang du endrer budskap, starter du på nytt med å bygge denne troverdigheten. Du kaster bort all den mentale valutaen du har opparbeidet gjennom repetisjon.

De som vinner i markedet – og i politikken – er ikke nødvendigvis de med det beste produktet eller den mest sannferdige historien. Det er de som tør å være kjedelig konsekvente, som hamrer inn samme budskap år etter år, til det føles som en selvfølgelig sannhet.

Hvorfor Qatar investerte et oljebudsjett i fotball-VM (og hvorfor det lønner seg)

Når et lite ørkenland med bare 2,9 millioner innbyggere bruker 2200 milliarder kroner på et fotball-VM, er det lett å tenke at noen har regnet feil. Men Qatar regnet ikke feil. De investerte i noe langt mer verdifullt enn stadioner og infrastruktur.

Merkevarebygging på nasjonalt nivå

Qatar kjøpte seg ikke bare et mesterskap – de kjøpte seg en ny fortelling om hvem de er:

  • Fra ukjent til verdenskjent: Før VM kunne mange knapt plassere Qatar på kartet. Nå er de et land "alle" har en mening om.
  • Fra oljestat til global aktør: Qatar ønsker å diversifisere økonomien bort fra olje og gass. Et VM signaliserer at de er mer enn bare en råvareprodusent.
  • Fra regional makt til global innflytelse: I en ustabil region gir internasjonal anerkjennelse politisk beskyttelse og innflytelse.

Avkastningen kommer i mange former

Hvorfor er dette en smart investering? Fordi avkastningen kommer på flere nivåer:

  1. Diplomatisk kapital: Qatar har kjøpt seg en plass ved bordet i internasjonale forhandlinger. Når du har arrangert verdens største idrettsarrangement, blir du tatt på alvor.
  2. Økonomisk diversifisering: Qatar vet at oljen en dag tar slutt. VM var et utstillingsvindu for deres ambisjon om å bli et knutepunkt for turisme, finans og sport.
  3. Nasjonsbygging internt: VM skapte nasjonal stolthet og samhold i et land med 88% fremmedarbeidere. Det legitimerer styresettet og styrker den sosiale kontrakten.
  4. Omdømmevasking: Ja, Qatar har menneskerettighetsutfordringer. Men VM ga dem muligheten til å kontrollere narrativet og vise fram en mer moderne versjon av landet.

Langsiktig merkevaretenkning

Det geniale med Qatars strategi er at de forstår noe grunnleggende om merkevarebygging: Det handler om tålmodighet og konsistens.

De har ikke bare arrangert ett VM. De har systematisk investert i sport i over 20 år – fra eierskap i PSG til TV-kanalen beIN Sports, fra sponsoravtaler med Barcelona til å arrangere håndball-VM.

Hver investering bygger på den forrige og forsterker historien om Qatar som en seriøs global aktør.

Konklusjon: Merkevarebygging som maktmiddel

Qatars VM-investering viser hvordan merkevarebygging har blitt et maktmiddel i internasjonal politikk. De har forstått at i en verden der oppmerksomhet er valuta, er det å kontrollere narrativet om seg selv like verdifullt som olje.

De har tatt merkevarebyggingens prinsipper – konsistens, differensiering, emosjonell tilknytning – og anvendt dem på nasjonalt nivå.

Og det fungerer. For selv om mange fortsatt kritiserer Qatar, snakker vi nå om dem som en seriøs global aktør – ikke bare som en liten ørkenstat med mye olje.

Det er den virkelige avkastningen på investeringen.

Merkevarebygging som positivt verktøy for endring

Så langt har vi sett hvordan merkevarebygging kan brukes som et maktmiddel – både i forretningslivet og i internasjonal politikk. Men det er viktig å huske at de samme prinsippene også kan brukes til å skape positiv endring i verden.

Når merkevarebygging blir en kraft for det gode

De samme teknikkene som selger luksusvesker og vasker omdømmet til nasjoner, kan også:

  • Mobilisere til klimahandling: Tenk på hvordan Greta Thunberg bygde en global bevegelse gjennom et tydelig, konsekvent budskap og en distinkt personlig merkevare.
  • Fremme folkehelse: Kampanjer mot røyking har over tid endret sosiale normer ved å konsekvent koble røyking til negative assosiasjoner i stedet for de "kule" bildene tobakksindustrien promoterte.
  • Styrke lokalsamfunn: Byer og regioner som investerer i merkevarebygging tiltrekker seg ikke bare turister, men skaper også stolthet og samhold blant innbyggerne.

Autentisitet vinner i lengden

Det mest oppløftende med merkevarebygging er at autentisitet faktisk lønner seg over tid. Mens manipulativ merkevarebygging kan gi kortsiktige gevinster, er det de merkene som faktisk leverer på løftene sine som bygger varig lojalitet.

I en verden der forbrukere blir stadig mer bevisste og informerte, blir det vanskeligere å skjule gap mellom image og virkelighet. Bedrifter som Patagonia har vist at det er mulig å bygge en sterk merkevare basert på genuine verdier og faktiske handlinger – ikke bare tomme ord.

Demokratisering av merkevarebygging

Sosiale medier og digitale verktøy har demokratisert merkevarebygging. Der det tidligere krevde enorme budsjetter å bygge en merkevare, kan nå enkeltpersoner og små bedrifter med autentiske historier nå ut til millioner.

Dette gir muligheter for nye stemmer og perspektiver til å utfordre etablerte maktstrukturer. På godt og vondt, selvfølgelig.

Men i beste fall kan nå gründere med innovative løsninger på samfunnsproblemer eler mindre organisasjoner med få ressurser bygge sterke merkevarer som utfordrer etablerte aktører eller politikk.

Konklusjon: Merkevarebygging som verktøy for den du vil være

Merkevarebygging er verken iboende godt eller ondt – det er et verktøy. Som alle kraftige verktøy kan det brukes til å manipulere og utnytte, men også til å inspirere og skape positiv endring.

Det viktigste er å forstå hvordan verktøyet fungerer, slik at du kan bruke det bevisst og i tråd med dine verdier. Enten du er en bedriftsleder, en politiker eller en aktivist, gir merkevarebygging deg muligheten til å forme hvordan verden oppfatter deg og din sak.

I en tid med informasjonsoverflod og økende skepsis, vil de som bygger merkevarer basert på autentisitet, konsistens og faktisk verdi være de som lykkes i det lange løp.

Merkevarebygging handler til syvende og sist om å fortelle en historie som resonerer med folk. La oss bruke denne kraften til å fortelle historier som gjør verden litt bedre.

Bilde av: Vilde Serina Partapuoli

Vilde Serina Partapuoli

Kreativ leder


På de fine sommerdagene i 2007 ville du funnet Vilde i en mørk kjeller for å lage sin fjerde fanside for Harry Potter den måneden. Timene har lønnet seg, for nå kan hun trylle med både ord, kode og farger. Som kreativ leder i Kult Byrå er hun glad i å skrive enormt lange blogginnlegg – til tross for at vi lever i en tid med der det sies at hjernene våre er ødelagt av sosiale medier. At du fortsatt er her og ikke har gått videre til å se på katte-videoer eller sjekke værmelding for sjuende gang i dag, tyder på at du enten har en sjelden hjernemutasjon som gjør deg immun mot moderne oppmerksomhetsødeleggelse, eller – (plot twist) – du er faktisk en fullblods nerd som Vilde. I begge tilfeller: våre kondolanser til familie og venner.

Nok om oss, hvem er du?

Start prosjekt, eller bare ta en prat

Vi bruker informasjonen i skjemaet til å kontakte deg. Les mer i vår personvernerklæring.