Vi må bli mer presise når vi snakker om KI

Vi kan si samme ord uten å mene det samme

For mange år siden fikk vi en solid lærepenge som mange designere må bryne seg på.

I en oppstartsworkshop landet vi og en kunde på at den nye designprofilen deres skulle uttrykke «premium». Så vi dro tilbake til kontoret og utviklet tre konsepter som for oss utstrålte en følelse av premium.

Men forvirringen var total da vi presenterte dem. Kunden vår var enormt forvirra.

«Det her ser jo ikke ut som premium i det hele tatt?»

Problemet vårt, viste det seg, var at selv om vi kan bli enige om et ord, har vi mennesker ofte ulike assosiasjoner til det samme ordet.

Og det skaper større problemer enn man skulle tro.

Mange assosierer kanskje ordet premium med gull, mørke, dype farger og elegante, dekorative fonter. For andre kan den versjonen av premium fort føles cheesy og try-hard.

Noen mener at en premium merkevare bør føles mer minimalistisk. Eller mer kunstnerisk.

Den manglende definisjonen av ordet “premium” førte til en uheldig situasjon som verken vi eller kunden vår synes var veldig kul.

Tenk så mye tid vi kunne spart om vi hadde brukt litt mer tid på å bli enige om hvordan vi alle forstår ordet “premium” i denne konteksten?

Hvorfor det er essensielt å bli enige om definisjonen før man diskuterer

Jeg elsker en god debatt! Men jo mer jeg har diskutert KI, jo mer innser jeg hvor mye tid vi kaster bort når vi ikke begynner med å definere hva vi mener når vi bruker om som “kunstig intelligens”.

For språk er et uperfekt kommunikasjonsmiddel. Selv om vi bruker de samme ordene, så kan vi mene vidt ulike ting.

Og jeg tror, om flere av oss kan bli mer presise om hva vi kritiserer (eller hyller) med KI som teknologien, så finner vi bedre løsninger.

Begrepet «kunstig intelligens» har vært omstridt helt fra starten

Helt siden begrepet ble funnet på på 1950-tallet, har det vært omstridt.

Begrepet er ikke bare dumt. Det stilte et stort og ambisiøst spørsmål: Kan vi få maskiner til å simulere noe som framstår som intelligens? Og det var et stort og vidt begrep som kunne samle mange ulike problemer under én paraply.

Problemet er at det meste vi i dag kaller kunstig intelligens, egentlig ikke er særlig intelligent etter det de fleste assosierer med intelligens.

Som jeg har prøvd å gjenta i flere artikler, er det bedre å tenke på kunstig intelligens som svært gode gjettemaskiner. ChatGPT og Claude er gode gjettemaskiner. Når vi omtaler språkmodeller som intelligente, skaper vi en oppfatning som overvurderer teknologien kraftig.

Det er her problemet starter for meg. I mitt hode er kunstig intelligens et enormt stort samlebegrep for en sjanger av teknologi som forsøker å simulere noe som kan virke som intelligens. Men som ikke nødvendigvis er det.

Og kunstig intelligens omfatter ganske mange ting som jeg tror de fleste ikke har så mye imot.

Noen eksempler på hva begrepet KI omfatter

Er det du eller «KI» som skal få æren for mobilbildene du har tatt?

Har du tatt et bilde med en smarttelefon? Vel, da har KI hatt en finger med i spillet.

Hva? Nei, det var jo jeg som tok bildet.

Ja! Det er ditt bilde. Men kunstig intelligens hjalp deg å ta det.

Å ta bilder er ganske komplisert. Bare for å ta ett eksempel: Lys har ulik temperatur. Noe lys er varmt, annet er kaldt, som sykehuslys. Når ulike lystemperaturer krasjer med hverandre, blir bildene ikke særlig pene. Har du sett et bilde der folk er helt gule, er det fordi hvitbalansen var feil.

Da jeg lærte meg å fotografere med speilrefleks, lærte jeg at jeg kunne ta bilde av et hvitt ark først. Da forteller du kameraet: Dette skal være hvitt. Så justerer innstillingene seg etter det.

Alt dette slipper du når du tar et bilde med mobilen. Den finner selv ut hva som er en god hvitbalanse, ved hjelp av kunstig intelligens. Og den hjelper deg å redigere bildet etterpå.

Jeg tror ikke de som sier «jeg er mot KI» mener at ingen burde ta bilder med mobilen.

Stephen Hawking fikk hjelp til å skrive, til tross for ALS

Stephen Hawking mistet gradvis evnen til å snakke og skrive. Han styrte en datamaskin med små bevegelser i kinnet, og et program foreslo de neste ordene for ham, slik at han slapp å stave alt bokstav for bokstav. Forslagene bygget på hans egne bøker og forelesninger. Det er kunstig intelligens: en gjettemaskin som gjettet hva Stephen Hawking ville si.

Den grafiske designeren som mistet begge armene

Ta et tankeeksperiment. Du er grafisk designer som meg, og en dag skjer det en ulykke. Du mister begge armene.

Før hadde du måttet slutte i jobben. Du er helt avhengig av armene for å trykke deg rundt i programmene du bruker.

Nå kan du bruke stemmen, og få KI til å trykke for deg. Trykk på den knappen der. Og så den knappen der. Du sier hva du vil oppnå, og KI oversetter det til handling.

Det synes også folk er greit.

Kvelden du slipper å bruke på å bestille hotell

Du skal på konferanse i København, og noen må bestille hotell. En halvtime senere har du åpnet 12 faner, registrert deg på tre nye nettsider og fortsatt ikke booket en eneste ting.

Det er ikke arbeid. Det er administrasjon av verktøy.

Nå kan du si det i stedet: «Bestill hotell i København nær Bella Center, 12.–14. mars, maks 2.000 kr per natt.» Så er du ferdig på 30 sekunder, og kan bruke kvelden på å legge barna dine. Hele den historien står i innlegget vårt om MCP.

Pila som lar hele Norge følge med på sjakk-VM

Når det er sjakk-VM, sitter hele Norges befolkning og følger med, selv om de færreste av oss skjønner hva som foregår på brettet.

Det vi skjønner, er pila. Den oversetter en stilling de færreste kan lese, til noe alle kan: hvem som ligger best an, trekk for trekk. Bak pila står en sjakkmotor, altså kunstig intelligens.

«Er du for eller mot penn og papir?»

Det er få ting som gjør meg mer frustrert enn å høre noen spørre om du er «for eller mot KI».

For meg er det det samme som å si: «Er du for eller mot penn og papir?» Eller: «Er du for eller mot skrivekunsten?»

Jeg tror vi alle kan være enige i at penn og papir kan brukes til helt forferdelige ting. Dødsdommer er skrevet med penn og papir. Likevel har jeg aldri hørt noen si at de er mot penn og papir.

Kall meg gjerne pedantisk (for… det er jeg til manges irritasjon). Men det som irriterer meg grenseløst nå, er nettopp hvordan de fleste bruker begrepet KI.

Og spesielt at vi sorterer folk etter om de er for eller mot.

For når jeg nevner alle eksemplene på hvordan KI kan brukes, viser det seg at mange ikke ser så svart-hvitt på det. Selv de mest ihuga KI-kritikerne jeg har snakket med, viser seg å være ganske positive til mange former for KI.

Jo mer jeg snakker med folk, jo mer høres det ut som at det egentlig ikke er selve teknologien de har et problem med. Det er hvordan den brukes, av menneskene som tar den i bruk.

Poenget mitt er ikke at de tar feil. Tvert imot. Jeg er stort sett helt enig med de fleste av dem.

Hvorfor jeg tror vi skyter oss selv i foten når vi ikke er presise i kritikken

Jeg tror vi alle gjør oss selv en enorm bjørnetjeneste når vi ikke er mer presise i denne debatten. Det bekymrer meg, og det burde bekymre dem som er mest kritiske til utviklingen akkurat nå.

«Er du for eller mot KI?» er en lite effektiv måte å nå fram med kritikk på. For sier du «jeg er mot KI», holder det med ett eksempel for å avfeie deg:

Så du mener Stephen Hawking ikke skulle fått hjelp til å skrive?

Debatten blir unyttig og unyansert når vi polariserer og lager “lag”.

• «Er du for eller mot bil?»
• «Er du for eller mot datamaskin?»
• «Er du for eller mot boktrykkerkunsten?»

Si hvilken bruk som er problemet

Alt er trade-offs. KI gir oss mange verktøy. KI gir oss også et hav av utfordringer. Problemet med å henge seg opp i ordet KI er at det blir for bredt til å gjøre noe med noen av dem.

Når jeg snakker lenger med folk som er kritiske, er det dette det egentlig handler om:

• Arbeidet deres blir brukt til å trene opp kunstig intelligens uten at de får noe igjen for det.
• Folk skrur av hjernen og stoler på det de får, uten å skru på sin egen kritiske sans.
• Det har blitt for lett å putte ting ut i verden, uten at et menneske har stoppet opp og brukt tid på å gjøre det bra.
• Mange er først og fremst anti-KI fordi de er anti amerikanske selskaper.
• KI skaper ENORME problemer knyttet til sikkerhet og personvern
• Internett blir oversvømt av “bots”.

Alt dette er helt legitime meninger, og de er mye vanskeligere å avfeie.

Dette er utfordringer både KI-brukere og “KI-boikottere" kan være enige om at er problemer vi må finne løsninger på.

Ikke minst: Jo mer presise vi er, jo raskere kommer vi frem til mer konstruktive løsninger på utfordringene.

Enten det er snakk om reguleringer, lovverk, sosiale normer eller det å bruke teknologien som et positivt hjelpemiddel.

Jo mer konkrete og presise vi blir i kritikken, jo mindre polariserte blir vi – og jo raskere kommer løsningene

Jeg tror vi raskere kan finne mer konstruktive løsninger sammen når vi blir mer konkrete om hva problemet er, og hva bekymringene våre er. Det gir oss bedre og smartere debatter, og vi finner raskere fram til det vi er enige om.

For uansett om du liker å bruke Claude Code og ChatGPT eller ikke, tror jeg ikke det er hensiktsmessig å legge opp til polarisering.

Det er de vanskelige, vriene nyansene vi må finne ut av sammen. Og det starter med å bli mer presise om hva vi egentlig mener er problematisk når vi snakker om KI.